Hvordan behandles artrose?

2025-04-10

Artrose er en kronisk leddsykdom hvor brusk gradvis brytes ned. Det gir smerte, stivhet og redusert bevegelighet. Selv om artrose ikke kan helbredes, finnes det effektive behandlinger som lindrer symptomer, styrker funksjonen og reduserer risikoen for fall.

Behandlingen tilpasses den enkelte, men bygger på noen sentrale prinsipper.

1. Trening – grunnpilaren i behandlingen

Fysisk aktivitet og tilpasset trening er førstevalget ved artrose. Treningen bør inneholde:

  • Styrketrening – styrker musklene rundt leddet

  • Tøyning og bevegelighet – motvirker stivhet

  • Balansetrening – viktig fordi artrose øker risikoen for å falle (1)

  • Kondisjonstrening – forbedrer generell helse og smertekontroll

Fysioterapeuter spiller en nøkkelrolle i å tilrettelegge treningen.

2. Vektnedgang ved overvekt

Overvekt belaster leddene – spesielt knær og hofter. En vektnedgang på 5–10 % kan redusere smerte og forbedre funksjonen betydelig (2).

3. Hjelpemidler og fallforebygging

Artrose kan påvirke balanse og stabilitet, noe som gjør at risikoen for fall øker (3). For å motvirke dette kan man bruke:

  • Stokk eller rullator for støtte

  • Ortoser og såler som stabiliserer leddet

  • Sko med godt grep og støtte

  • Hjemmetiltak som bedre belysning, fjerning av løse tepper og håndtak i bad

Ergoterapeuter og fysioterapeuter gir råd om fallforebyggende tiltak.

4. Smertelindrende legemidler

Legemidler kan brukes som støtte til trening, men ikke som eneste behandling:

  • Paracetamol ved lettere smerter

  • NSAIDs (f.eks. ibuprofen) ved betennelsessymptomer – brukes med forsiktighet

  • Lokalbehandling med smertesalve eller plaster

  • Kortisoninjeksjoner i visse tilfeller

5. Pasientopplæring og artroseskole

Kunnskap gir trygghet. I en artroseskole lærer man om sykdommen, behandlingsmuligheter og hvordan man selv kan bidra til bedre funksjon og mindre smerte. Her er det også fokus på fallrisiko og forebygging.

6. Kirurgi – siste utvei

Hvis smerter og funksjonssvikt er alvorlige, og annen behandling ikke hjelper, kan leddprotese (for eksempel hofte- eller kneprotese) bli aktuelt. Dette avgjøres i samråd med ortoped.

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL

Kilder:
  1. Leveille, S.G. et al. (2009). «Chronic musculoskeletal pain and the occurrence of falls in an older population.» JAMA, 302(20), 2214–2221.
  2. Christensen, R. et al. (2007). «Weight loss for overweight patients with knee osteoarthritis.» Ann Rheum Dis, 66(4), 433–439.
  3. Helsedirektoratet. (2022). Nasjonale retningslinjer for behandling av artrose.
  4. Norsk Revmatikerforbund. (2023). Artrose – behandling og egenmestring.