Hvordan behandles kneleddsartrose?

2025-06-18

Kneleddsartrose er en av de vanligste leddsykdommene og rammer særlig eldre. Tilstanden utvikler seg gradvis og bryter ned brusken i kneleddet. Dette fører til stivhet, smerter og nedsatt funksjon – men med riktig behandling kan utviklingen bremses og livskvaliteten bedres.

Hva skjer i kneleddet?

Artrose innebærer at leddbrusken brytes ned raskere enn den bygges opp. I kneleddet fører det til dårligere funksjon og smerter, særlig ved belastning. Etter hvert kan også omkringliggende vev påvirkes, noe som forsterker symptomene [1].

Behandling – trinn for trinn

1. Pasientopplæring

Behandlingen starter ofte med opplæring, slik at pasienten forstår hva artrose er og hvordan det kan håndteres i hverdagen. Dette skjer gjerne gjennom en artroseskole ledet av fysioterapeut [2].

2. Trening

Individuelt tilpasset trening er grunnpilaren i behandlingen. Målet er å:

  • Styrke lårmuskulaturen

  • Bedre stabilitet og bevegelighet

  • Redusere smerter ved aktivitet

Anbefalt trening er for eksempel sykling, vanngymnastikk og øvelser sammen med fysioterapeut. Trening kan ha like god effekt som medisiner – i enkelte tilfeller enda bedre [3].

3. Vektnedgang

For personer med overvekt kan et vekttap på bare 5–10 % redusere belastningen på kneet og gi merkbar symptomlindring [1].

4. Smertelindring

Ved behov kan smertestillende brukes, for eksempel:

  • Paracetamol

  • NSAIDs (som ibuprofen eller naproksen)

  • Kortisoninjeksjoner i kneleddet ved kraftig betennelse

Disse lindrer symptomene, men påvirker ikke sykdommens utvikling [2].

5. Hjelpemidler

Gåstaver, støtdempende sko og knestøtter kan gjøre hverdagen lettere og redusere belastningen på kneleddet [2].

6. Kirurgi – kneprotese

Dersom plagene vedvarer til tross for annen behandling, kan kirurgi være aktuelt. Ved en kneproteseoperasjon erstattes det skadde leddet med en kunstig leddprotese. Operasjonen har som regel god effekt på både smerter og funksjon [4].

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL

Kilder:
  1. Socialstyrelsen (Sverige). Nasjonale retningslinjer for sykdommer i bevegelsesapparatet – Artrose. 2021.
  2. 1177 Vårdguiden. Kneleddsartrose. www.1177.se
  3. Skou ST et al. Effect of exercise and education versus arthroplasty for knee osteoarthritis. N Engl J Med. 2015;373:1321–1331.
  4. Svensk Artrosregister. Årsrapport 2023.