De vanligste hjerte- og karsykdommene
Hjerte- og karsykdommer rammer rundt 1,8 millioner svensker og omfatter blant annet høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, hjerneslag og hjerteinfarkt. De er hyppige årsaker til sykehusinnleggelser og øker risikoen for fallulykker, spesielt blant eldre. Symptomer som svimmelhet, tretthet og balanseproblemer, kombinert med bivirkninger av medisiner, gjør fallforebygging og sunne vaner ekstra viktig.
En stor folkesykdom i Norden
Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i verden og en stor utfordring også i Norge og Sverige. Totalt lever omtrent 1,8 millioner svensker (ca. 17 % av befolkningen) med en form for hjerte- eller karsykdom [1].
Disse sykdommene omfatter flere ulike diagnoser med forskjellige årsaker, symptomer og konsekvenser – men alle påvirker hjertets eller blodårenes funksjon. De kan føre til akutte hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag, men også til langvarige tilstander som hjertesvikt og atrieflimmer.
De vanligste hjerte- og karsykdommene
Hjerteinfarkt
Et hjerteinfarkt oppstår når blodstrømmen i en av hjertets kransårer blokkeres, som regel av en blodpropp i et åreforkalket blodkar. Hjertemuskelen får da ikke nok oksygen, og vevet skades raskt. Risikoen øker med alder, høyt blodtrykk, røyking og høyt kolesterol. Takket være bedre behandling har dødeligheten gått ned de siste tiårene, men hjerteinfarkt er fortsatt en av de vanligste årsakene til akutt sykehusinnleggelse.
-
Prevalens: ca. 22 000 svensker rammes årlig [2].
-
Livstidsrisiko: 3–4 % har hatt et hjerteinfarkt.
-
Symptomer: brystsmerter, kvalme, kaldsvette, tung pust.
Hjerneslag
Hjerneslag kan skyldes blodpropp (iskemisk slag) eller blødning (hemoragisk slag) i hjernen. Sykdommen rammer ofte plutselig og kan gi omfattende skader på både kropp og kognitive funksjoner. Risikoen øker med høyt blodtrykk, atrieflimmer, røyking og diabetes. Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til varig funksjonsnedsettelse og behov for rehabilitering.
-
Prevalens: ca. 25 000 rammes årlig i Sverige, og rundt 100 000 (≈ 1 %) lever med følgene [3].
-
Symptomer: plutselig lammelse, talevansker, balanseproblemer, synstap.
Hjertesvikt
Hjertesvikt er en kronisk tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt. Det kan utvikle seg etter et hjerteinfarkt, langvarig høyt blodtrykk eller klaffsykdommer. Mange opplever en konstant følelse av tretthet, og sykdommen påvirker både hverdagen og livskvaliteten. Hjertesvikt er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse blant eldre.
-
Prevalens: ca. 250 000 svensker (≈ 2,4 %) [4].
-
Symptomer: tretthet, hovne ben, tung pust.
Atrieflimmer
Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Hjertets forkamre slår uregelmessig og ofte raskt, noe som kan gi hjertebank og tretthet. Mange merker likevel ingen symptomer, og sykdommen kan forbli uoppdaget. Risikoen øker med alder, og atrieflimmer er spesielt vanlig blant personer over 65 år. Tilstanden er ikke farlig i seg selv, men øker risikoen for hjerneslag betydelig.
-
Prevalens: ca. 400 000 svensker (≈ 3,8 %) [5].
-
Symptomer: hjertebank, svimmelhet, tretthet – noen ganger ingen symptomer.
Høyt blodtrykk (hypertensjon)
Høyt blodtrykk er ofte en «stille» sykdom uten tydelige symptomer, men er en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt. Det høye trykket i blodårene skader åreveggen over tid og øker risikoen for åreforkalkning. Fordi mange ikke merker noe, oppdages høyt blodtrykk ofte først ved rutinekontroller. Forekomsten er svært høy i befolkningen, spesielt blant eldre.
-
Prevalens: over 2 millioner svensker (≈ 20 %) [6].
-
Symptomer: ofte ingen – derfor kalles det «den stille sykdommen».
Risikofaktorer
De største risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer er godt kjent:
-
Høyt blodtrykk
-
Røyking
-
Høyt kolesterol
-
Diabetes
-
Overvekt og fysisk inaktivitet
-
Arv og høy alder
Nesten 80 % av hjerte- og karsykdommene kunne vært forebygget med livsstilsendringer [1].
Hvordan hjerte- og karsykdommer øker risikoen for fallulykker
Hjerte- og karsykdommer forbindes ofte med problemer i hjerte og kretsløp, men de har også en tydelig sammenheng med fallulykker – spesielt hos eldre.
-
Svimmelhet og blodtrykksfall: Høyt blodtrykk og enkelte medisiner kan føre til ortostatisk hypotensjon (plutselige blodtrykksfall), som gjør det lettere å miste balansen.
-
Balanseproblemer etter slag: Hjerneslag kan gi lammelser og koordinasjonsvansker, noe som gjør trygg forflytning vanskeligere.
-
Uregelmessig hjerterytme: Atrieflimmer og andre arytmier kan føre til svimmelhet eller besvimelse.
-
Tretthet og muskelsvakhet: Ved hjertesvikt blir kroppen orkesløs, noe som øker risikoen for snubling og fall.
-
Medikamentbivirkninger: Blodtrykksenkende, vanndrivende og blodfortynnende medisiner kan bidra til svimmelhet og økt fallrisiko.
Studier viser at eldre med hjerte- og karsykdommer har opptil dobbelt så høy risiko for fallulykker sammenlignet med jevnaldrende uten slike sykdommer [7]. Fordi fall ofte fører til brudd og lange sykehusopphold, er det viktig å både behandle hjerte- og karsykdommen og jobbe aktivt med fallforebygging.
Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL
Kilder:
- WHO – Cardiovascular diseases
- Hjärt-Lungfonden – Hjärtinfarkt
- 1177 Vårdguiden – Stroke
- Karolinska Institutet – Hjärtsvikt
- Hjärt-Lungfonden – Förmaksflimmer
- Folkhälsomyndigheten – Hypertoni
- National Library of Medicine – Cardiovascular disease and fall risk in older adults