Hvilke sykdommer kan gi høyt blodtrykk?

2025-07-15

Høyt blodtrykk er ofte en «stille sykdom» som utvikler seg gradvis uten tydelige symptomer. For mange handler det om primær hypertensjon – høyt blodtrykk uten én bestemt årsak. Men i omtrent 10–15 % av tilfellene ligger en annen sykdom bak. Å oppdage disse er avgjørende for riktig behandling og for å redusere risikoen for følgesykdommer.

Hvorfor sekundær hypertensjon er farlig

Når høyt blodtrykk skyldes en annen sykdom, kalles det sekundær hypertensjon. Denne typen kan være vanskeligere å behandle fordi grunnsykdommen hele tiden driver blodtrykket opp. Uten å identifisere årsaken kan pasienten rammes av slag, hjerteinfarkt, nyresvikt og demens [1].

Nyresykdommer

Nyrene regulerer blodtrykket ved å balansere væske og salter i kroppen. Ved sykdommer som kronisk nyresvikt, nyrearteriestenose eller polycystisk nyresykdom forstyrres denne balansen, noe som ofte fører til høyt blodtrykk [2].

Hormonelle sykdommer

Hormonforstyrrelser kan ha stor innvirkning på blodtrykket. Vanlige eksempler er:

  • Hypertyreose og hypotyreose – stoffskiftesykdommer som endrer forbrenningen

  • Primær aldosteronisme (Conn’s syndrom) – gir økt salt- og væskeretensjon

  • Cushings syndrom – forhøyede kortisolnivåer

  • Føokromocytom – en sjelden binyresvulst som frigjør stresshormoner [3]

Søvnapné

Obstruktiv søvnapné, der pustestans oppstår gjentatte ganger om natten, er en kjent årsak til høyt blodtrykk. Oksygenmangel under apnéepisoder gjør at kroppen skiller ut stresshormoner som øker blodtrykket både natt og dag [4].

Andre sykdommer og tilstander

Flere andre sykdommer kan bidra til sekundær hypertensjon:

  • Diabetes – skader blodårer og nyrer

  • Hjerteklaffsykdom og andre hjertesykdommer

  • Graviditet – svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en særlig alvorlig tilstand [5]

Når bør man mistenke sekundær hypertensjon?

Legen vurderer ofte videre utredning dersom:

  • blodtrykket er svært høyt allerede i ung alder

  • blodtrykket er vanskelig å behandle til tross for flere medisiner

  • pasienten får plutselige blodtrykksstigninger uten åpenbar grunn

Utredningen kan omfatte blodprøver, hormonanalyser, bildediagnostikk av nyrene og søvnregistrering.

Behandling av grunnsykdommen

Ved sekundær hypertensjon er det avgjørende å behandle årsaken. En nyrearteriestenose kan f.eks. opereres, mens hormonforstyrrelser kan behandles med medisiner eller kirurgi. Da kan blodtrykket normaliseres eller bli lettere å kontrollere.

Høyt blodtrykk og risiko for fall

Uansett årsak øker høyt blodtrykk risikoen for fall. Dette skjer både gjennom svimmelhet og balanseproblemer og gjennom blodtrykksmedisiner, som kan gi plutselige fall i blodtrykk når man reiser seg (ortostatisk hypotensjon). Hos eldre kan dette føre til brudd og langvarige helseproblemer [6].

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL

Kilder:
  1. Helsedirektoratet – Retningslinjer for hjerte- og karsykdom
  2. Helsenorge – Nyresykdommer og blodtrykk
  3. Norsk endokrinologisk forening – Hormonsykdommer og hypertensjon
  4. Oslo universitetssykehus – Søvnapné og blodtrykk
  5. Den norske legeforening – Hypertensjon i svangerskapet
  6. Statens legemiddelverk – Blodtrykksmedisin og fallrisiko