Fallulykker er den vanligste ulykkestypen blant eldre i Norge, og risikoen øker markant med alderen. Hvert år faller om lag en tredjedel av alle over 65 år, og fallet er den hyppigste årsaken til skade og død i denne aldersgruppen.
Fallulykker blant eldre er et økende folkehelseproblem
Fallulykker blant eldre er et alvorlig og voksende folkehelseproblem i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er fall den hyppigste ulykkestypen som rammer eldre mennesker, og risikoen for å falle øker med alderen [1]. Konsekvensene kan være alvorlige – fra blåmerker og sår til brudd, langvarig funksjonstap og i verste fall død.
Fall utgjorde i 2019 den nest mest kostbare tilstanden i det norske helsevesenet etter demens, med anslåtte helsekostnader på 14,5 milliarder kroner [2].
Norsk statistikk over fallulykker
Tall fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet viser omfanget av fallulykker blant eldre i Norge:
- En av tre personer over 65 år faller minst én gang i året [3]
- En av to over 80 år faller gjentatte ganger hvert år [3]
- Ca. 50 000 lavenergibrudd skjer årlig i Norge som følge av fall – herunder om lag 9 000 hoftebrudd og 15 000 håndleddsbrudd [4]
- Fall er årsak til 85,6 prosent av alle skader hos eldre over 80 år [5]
- Hoftebrudd er blant de mest kostnadskrevende enkeltdiagnosene i spesialisthelsetjenesten for eldre, og medfører økt behov for pleie og sykehjemsplass
Ifølge FHI er de fleste fall blant eldre i hjemmet eller nær boligen – og dreier seg om fall fra egen høyde [4].
Risikoen for fallulykker øker med alderen
Statistikken viser tydelig at fallrisikoen øker med alder. Eldre over 80 år er særlig utsatt, og det er anslått at antall hoftebrudd vil dobles i perioden 2020 til 2050 som følge av en aldrende befolkning [3]. Kvinner har også noe høyere risiko enn menn for fallulykker med brudd, delvis på grunn av osteoporose.
Vanlige årsaker til fall blant eldre
Fall skyldes sjelden én enkelt årsak. Vanlige risikofaktorer er:
- Nedsatt balanse og muskelsvakhet – særlig i bena
- Synsproblemer – som gjør det vanskeligere å oppdage hindringer
- Legemidler – blodtrykksmedisiner, sovemedisiner og visse hjertemidler kan gi svimmelhet
- Kroniske sykdommer – som Parkinsons, hjertesvikt, diabetes og demens
- Omgivelsesmessige faktorer – løse tepper, glatt gulv, dårlig belysning, trapper uten gelender
- Glatt føre – særlig om vinteren utendørs [1]
Konsekvenser av fallulykker
Et fall kan få store og langvarige konsekvenser for den eldre:
- Fysiske skader: brudd, hodeskader, sår og blåmerker
- Funksjonstap: redusert evne til å klare seg i dagliglivet
- Engstelse for nye fall: mange begrenser aktiviteten sin etter et fall, noe som øker risikoen for nye fall
- Økt pleiebehov: hoftebrudd er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse ved kirurgisk-ortopedisk avdeling i Norge
- Økt dødelighet: særlig ved hoftebrudd hos skrøpelige eldre
Forebygging av fallulykker
Mange fall kan forebygges. Ifølge Helsedirektoratets nasjonale faglige råd er de viktigste tiltakene [3]:
- Balanse- og styrketrening – regelmessig trening reduserer fallrisikoen betydelig
- Gjennomgang av legemidler – unngå kombinasjoner som øker svimmelhet
- Syn og hørsel – regelmessige kontroller og tilpassede hjelpemidler
- Sikring av hjemmet – fjerne «fallfeller» som løse matter og ledninger, installere håndsrekker og god belysning
- Gode sko – sklisikre såler og støttende fottøy innendørs og utendørs
Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
