Hva er et hjerteinfarkt?

2025-05-28

Hvert år rammes rundt 25 000 personer i Sverige av hjerteinfarkt, og omtrent 5 000 dør. Typiske symptomer er brystsmerter, tung pust og svimmelhet. Behandlingen består ofte av utblokking (PCI) eller blodproppoppløsende medisiner. Etter et infarkt øker risikoen for fall på grunn av svakhet og blodtrykksfall, noe som gjør forebyggende tiltak som trening og trygghetsalarm ekstra viktige.

Definisjon og oversikt

Et hjerteinfarkt oppstår når blodstrømmen til hjertemuskelen blokkeres, som oftest av en blodpropp i kransårene. Disse blodårene forsyner hjertemuskelen med oksygen og næring, og når tilførselen stanses, skades eller dør deler av hjertemuskelen.

Et hjerteinfarkt er en akutt og livstruende tilstand. Uten rask behandling kan det være dødelig. Selv om behandling og overlevelse har blitt bedre de siste tiårene, er hjerteinfarkt fortsatt en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og dødsfall i Sverige.

Forekomst og statistikk

Hvert år rammes omtrent 25 000 personer i Sverige av hjerteinfarkt [1]. Flertallet er over 65 år, men også yngre kan rammes. Menn har noe høyere risiko enn kvinner, men forskjellen minsker med økende alder.

Hjerteinfarkt er også en av de vanligste dødsårsakene i Sverige. Omtrent 5 000 personer dør årlig i forbindelse med hjerteinfarkt, men dødeligheten har gått ned takket være bedre medisiner, raskere behandling og forbedret hjerterehabilitering.

Globalt er hjerteinfarkt en av de største folkesykdommene. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at iskemisk hjertesykdom, inkludert hjerteinfarkt, er den ledende dødsårsaken i verden [2].

Vanlige symptomer

Symptomer på hjerteinfarkt kan variere, men de vanligste er:

Trykk eller smerter i brystet, ofte vedvarende
Smerter som stråler ut i arm, rygg, hals, kjeve eller mage
Plutselig tung pust
Kaldsvette
Kvalme og svimmelhet

Hos kvinner og eldre kan symptomene være mer diffuse, for eksempel tretthet, tung pust eller smerter i øvre del av magen. Dette kan gjøre at infarktet forveksles med andre tilstander og at behandling forsinkes.

Risikofaktorer

De viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er:

Høyt blodtrykk
Høyt kolesterol
Røyking
Diabetes
Overvekt og fysisk inaktivitet
Høy alder
Arv og familiehistorie med hjertesykdom

Mange av disse faktorene kan påvirkes gjennom livsstilsendringer, men genetiske årsaker kan man ikke styre over.

Behandling

Ved mistanke om hjerteinfarkt er det avgjørende å ringe 113 (nødnummer) umiddelbart. Ambulansepersonell kan starte behandling allerede på stedet, for eksempel med blodfortynnende medisiner.

På sykehus består behandlingen ofte av:

Utblokking (PCI): en kateter med en liten ballong føres inn i kransåren og åpner opp, og det settes ofte inn et stent.
Proppoppløsende medisiner: brukes hvis PCI ikke er mulig.
Bypass-operasjon: blodet ledes forbi det blokkerte området gjennom en ny åre.

Etter et hjerteinfarkt får pasienten som regel en kombinasjon av medisiner som blodfortynnende, blodtrykksenkende og kolesterolsenkende. Rehabiliteringen inkluderer også livsstilsendringer og hjertetrening.

Hvordan et hjerteinfarkt øker fallrisikoen

Et hjerteinfarkt påvirker ikke bare hjertet – det øker også risikoen for fall og ulykker.

Flere faktorer spiller inn:

Svakhet og tretthet: Etter et infarkt føler mange seg kraftløse, noe som svekker musklene og balansen.
Svimmelhet og blodtrykksfall: Blodtrykksenkende medisiner kan gi svimmelhet eller besvimelse.
Redusert kondisjon: Mindre fysisk aktivitet under rekonvalesensen kan svekke musklene ytterligere.
Psykologiske faktorer: Frykt for et nytt infarkt kan føre til at man beveger seg mindre, noe som paradoksalt øker fallrisikoen.

Studier viser at pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt har en betydelig høyere risiko for fall enn personer uten hjertesykdom [3]. Fall kan gi alvorlige skader – som hoftebrudd eller hodeskader – og dermed forlenge sykehusoppholdet og gjøre rehabiliteringen vanskeligere.

For å redusere risikoen er det viktig med forebyggende tiltak som balansetrening, styrketrening, tilpasning av hjemmemiljøet og trygghetsalarm som sikrer rask hjelp dersom et fall oppstår.

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.