Hva er hjertesvikt?

2025-06-03

Hjertesvikt rammer rundt 200 000–250 000 mennesker i Sverige, og årlig får cirka 30 000 nye pasienter diagnosen. Vanlige symptomer er tung pust, tretthet og hovne ben. Tilstanden øker også risikoen for fall, blant annet på grunn av svimmelhet, lavt blodtrykk og muskelsvakhet. Forebyggende tiltak som trening, tilpasning i hjemmet og trygghetsalarmer kan redusere risikoen og gi en tryggere hverdag.

Definisjon og oversikt

Hjertesvikt – også kalt hjerteinsuffisiens – betyr at hjertet ikke lenger klarer å pumpe blodet effektivt nok. Dermed får kroppens organer og vev ikke tilstrekkelig oksygen og næring. Tilstanden er kronisk, men graden av symptomer varierer fra person til person.

Hjertesvikt er ikke én enkelt sykdom, men et syndrom som utvikles som følge av andre hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller klaffefeil.

Prevalens og statistikk

I Sverige lever anslagsvis 200 000–250 000 personer med hjertesvikt [1], og hvert år får omtrent 30 000 nye tilfeller diagnosen. Forekomsten øker kraftig med alderen: rundt 10 % av alle over 80 år har hjertesvikt.

Internasjonalt er hjertesvikt også svært vanlig. Europeiske studier viser at omtrent 1–2 % av befolkningen har hjertesvikt, med betydelig høyere forekomst blant eldre [2].

Vanlige symptomer

Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan forveksles med “vanlig aldring”. De vanligste er:

Tung pust, spesielt ved anstrengelse eller når man ligger flatt
Tretthet og nedsatt utholdenhet
Hevelse i ben, ankler og føtter
Vektøkning på grunn av væskeansamling
Hjertebank
Nattlig hoste eller behov for å sove med hodet hevet

Risikofaktorer

Hjertesvikt oppstår som regel som følge av andre hjerte- og karsykdommer. De viktigste risikofaktorene er:

Tidligere hjerteinfarkt
Høyt blodtrykk
Hjerterytmeforstyrrelser (for eksempel atrieflimmer)
Hjerteklaffsykdom
Diabetes
Høy alder

Behandling

Hjertesvikt kan ikke kureres, men behandling kan lindre symptomer, bremse utviklingen og forbedre livskvaliteten.

Behandlingen består vanligvis av en kombinasjon av:

Medisiner: for eksempel vanndrivende, blodtrykksenkende og hjertestyrkende midler.
Livsstilsendringer: regelmessig fysisk aktivitet, redusert saltinntak og røykeslutt.
Medisintekniske hjelpemidler: noen får pacemaker eller ICD (hjertestarter).
Avansert behandling: ved alvorlig hjertesvikt kan hjertetransplantasjon eller mekanisk hjertepumpe vurderes.

Hvordan hjertesvikt påvirker fallrisiko

Personer med hjertesvikt har en betydelig økt risiko for fall. Flere faktorer spiller inn:

Svimmelhet og lavt blodtrykk: Mange medisiner senker blodtrykket, noe som kan gi svimmelhet eller besvimelse.
Muskelsvakhet: Redusert utholdenhet og mindre aktivitet svekker musklene og balansen.
Tung pust: Pusteproblemer kan føre til at man stopper brått eller mister balansen.
Væskeansamling og hevelse: Hovne ben og føtter kan gjøre det vanskeligere å stå stødig.
Kognitiv påvirkning: Langvarig oksygenmangel kan svekke konsentrasjon og reaksjonsevne.

Studier viser at eldre med hjertesvikt har opptil dobbelt så høy risiko for fall sammenlignet med eldre uten hjertesykdom [3]. Fall kan gi alvorlige skader som hoftebrudd, og dette kompliserer behandlingen ytterligere.

Fallforebyggende tiltak er derfor en viktig del av oppfølgingen. Det kan være balansetrening, styrketrening, tilpasning i hjemmet og trygghetsalarmer som sikrer rask hjelp ved en ulykke.

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.