Hva er kneleddsartrose?

2025-06-14

Kneleddsartrose er en av de vanligste leddsykdommene og innebærer at brusken i kneleddet gradvis brytes ned. Dette fører til smerte, stivhet, nedsatt bevegelighet og noen ganger hevelse. Artrose kan ramme ett eller begge knær og utvikler seg som regel sakte over flere år. Selv om det er en kronisk sykdom, finnes det behandling som kan lindre plagene og bedre livskvaliteten.

Årsaker til kneleddsartrose

Kneleddsartrose oppstår når balansen mellom nedbrytning og oppbygging av leddbrusk forstyrres. Flere risikofaktorer kan bidra:

Alder: Risikoen øker med alderen, spesielt etter fylte 50 år (1).
Overvekt: Økt belastning på kneleddene fremskynder nedbrytning av brusk (2).
Tidligere skader: Skader som korsbånd- eller meniskskader øker risikoen.
Arv: Genetiske faktorer kan påvirke bruskkvaliteten.
Tungt fysisk arbeid: Arbeid som innebærer knebelastning eller tunge løft øker risikoen (3).

Vanlige symptomer

Symptomene kan variere fra person til person, men typiske tegn er:

Smerter ved bevegelse, særlig etter hvile
Morgenstivhet i kneet
Hevelse og ømhet
Knaselyder eller «klikking» i leddet
Vanskeligheter med å bøye eller strekke ut kneet

Smertene kommer ofte gradvis og forverres over tid. Etter hvert som brusken slites ned, kan leddets form og funksjon endres.

Diagnose og behandling

Diagnosen stilles vanligvis gjennom klinisk undersøkelse, pasientens sykehistorie og røntgenbilder. Det finnes ingen blodprøve som kan bekrefte artrose, men slike tester brukes for å utelukke andre tilstander.

Behandlingen har som mål å redusere smerte og forbedre funksjonen i kneet:

Trening: Tilpasset fysisk aktivitet er hjørnestenen i behandlingen (4).
Smertelindring: Paracetamol og betennelsesdempende medisiner kan hjelpe.
Vektnedgang: Mindre vekt på kneleddene gir mindre smerte.
Hjelpemidler: Ortoser eller stokk kan avlaste leddet.
Kirurgi: Ved alvorlig artrose kan kneprotese bli aktuelt.

Å leve med kneleddsartrose

En diagnose betyr ikke at man må slutte å være aktiv – tvert imot. Fysisk aktivitet er viktig for å bremse utviklingen og redusere smerten. Gåturer, sykling og styrketrening tilpasset egne evner har god effekt. For personer som også lever med andre tilstander, som demens, kan det være vanskeligere å følge treningsopplegg. Da blir støtte fra pårørende og helsepersonell avgjørende for å opprettholde gode rutiner og hverdagsaktivitet.

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.