Hvordan kommer man seg etter en hjerneblødning?

2025-05-22

Å overleve en hjerneblødning er en stor milepæl – men for de fleste er det bare starten på en lang vei tilbake. Rehabilitering kan ta måneder eller år, og forløpet varierer mye fra person til person. Noen gjenvinner store deler av funksjonene sine, mens andre får varige utfordringer. Hvordan foregår egentlig bedringen – og hva har betydning for utfallet?

En form for hjerneslag – med egne utfordringer

Hjerneblødning er en type hjerneslag, nærmere bestemt et hemorragisk slag, hvor et blodkar i hjernen sprekker. Sammenlignet med et iskemisk slag (forårsaket av blodpropp) gir hjerneblødning ofte mer omfattende hjerneskade og et mer komplisert rehabiliteringsforløp. Skaden skyldes både selve blødningen og det trykket blodet skaper inne i kraniet.

Første fase – akutt behandling og stabilisering

Behandlingen starter vanligvis på en intensivavdeling eller slagenhet. Målet er å:

  • Stoppe blødningen og redusere trykket i hjernen

  • Behandle underliggende årsaker, som høyt blodtrykk

  • Overvåke bevissthet, pust og andre vitale funksjoner

For mange starter bedringen allerede her – med små tegn som bevissthet, evne til å bevege en arm eller forstå enkle kommandoer.

Rehabilitering – nøkkelen til fremgang

Etter den akutte fasen begynner rehabiliteringen, ofte med et tverrfaglig team:

  • Fysioterapi – for å styrke kroppen og forbedre balanse og gange

  • Ergoterapi – for å trene på daglige aktiviteter som matlaging og påkledning

  • Logopedi – ved tale- og svelgevansker

  • Nevropsykologi – for å vurdere og trene kognitive funksjoner som hukommelse og konsentrasjon

Rehabilitering kan skje på sykehus, i institusjon eller hjemme – og tilpasses hver enkelt pasients behov og funksjonsnivå.

Vanlige utfordringer etter hjerneblødning

Mange lever med varige følger, for eksempel:

  • Lammelser eller svakhet i én kroppshalvdel

  • Afasi eller talevansker

  • Synsforstyrrelser eller balanseproblemer

  • Utmattelse og nedsatt initiativ

  • Angst og depresjon

  • Hukommelses- og konsentrasjonsvansker

Psykisk helse er en viktig del av rehabiliteringen. Mange trenger støtte for å håndtere sorg, frustrasjon eller endret livssituasjon.

Hva påvirker bedringen?

Flere faktorer avgjør hvor godt man kommer seg:

  • Blødningens størrelse og plassering – mindre og mer overfladiske blødninger gir bedre prognose

  • Alder og helsetilstand – yngre og friskere personer har ofte bedre utgangspunkt

  • Tid til behandling – rask hjelp reduserer hjerneskaden

  • Rehabiliteringens kvalitet og omfang – tidlig og målrettet innsats gir best effekt

  • Motivasjon og støtte – pårørendes rolle er ofte avgjørende

Trygghetsalarm for å kunne slå alarm når som helst

Sensorems trygghetsalarm kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveiskommunikasjon. Brukeren kan også slå alarmen manuelt ved å trykke på den fysiske alarmknappen. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSKLOKKE KAN ØKE SIKKERHETEN ETTER STROKE

Kilder
  1. Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, 2017.
  2. Bernhardt J et al. Rehabilitation after stroke. The Lancet Neurology, 2020.
  3. Verdens helseorganisasjon (WHO). Stroke Rehabilitation: Clinical Guidelines, 2022.