Hvorfor får man artrose?
Artrose er en av de vanligste leddsykdommene i Norge og rammer mange – særlig i godt voksen alder. Men hva er det egentlig som forårsaker artrose? Er det en naturlig del av det å bli eldre, eller finnes det konkrete risikofaktorer og årsaker? I dette innlegget ser vi nærmere på hva forskningen sier om artrosens opprinnelse – og hvordan du kan forebygge eller bremse utviklingen.
Hva er artrose?
Artrose er en kronisk sykdom i leddene der brusken gradvis brytes ned. Resultatet er smerter, stivhet og nedsatt bevegelighet. De vanligste stedene å få artrose er knær, hofter, fingre og korsrygg.
I motsetning til revmatoid artritt (leddgikt) er ikke artrose en betennelsessykdom, men lettere betennelsesreaksjoner kan forekomme i senere stadier. Sykdommen utvikler seg vanligvis gradvis over flere år.
Årsaker og risikofaktorer
Det finnes ikke én enkelt årsak til artrose, men flere faktorer øker risikoen for å utvikle sykdommen:
-
Alder: Slitasje og svakere brusk gjør eldre mer utsatt for artrose (1).
-
Overvekt: Økt belastning på ledd, særlig knær og hofter, og betennelsesfremmende stoffer fra fettvev (2).
-
Arv: Har du foreldre eller søsken med artrose, øker risikoen betydelig (3).
-
Tidligere skader: Gamle idrettsskader eller belastningsskader kan gi artrose senere i livet.
-
Tungt arbeid eller repeterende bevegelser: F.eks. jobber med mye løfting, knestående arbeid eller vibrerende verktøy.
-
Kjønn: Kvinner rammes oftere enn menn, spesielt etter overgangsalderen – trolig på grunn av hormonelle endringer.
Kan man forebygge artrose?
Ja – du kan ikke påvirke alt, men mye kan gjøres for å redusere risikoen:
-
Vær fysisk aktiv – lav belastning, men styrkende trening som svømming, sykling og gåturer er best.
-
Bevar en sunn kroppsvekt – mindre belastning betyr mindre slitasje på leddene.
-
Unngå overbelastning – spesielt i yrker eller fritidsaktiviteter med mye gjentakende bevegelser.
-
Oppsøk hjelp tidlig – ved vedvarende stivhet, smerter eller hevelse i ledd.
Hva sier forskningen?
Nyere forskning viser at artrose ikke bare er “slitasje” – men en kompleks sykdom hvor arvelige, mekaniske og stoffskiftemessige faktorer spiller sammen (4). Studier viser også at fysisk aktivitet er den mest effektive formen for egenbehandling, både for å forebygge og redusere symptomer (5).
Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL
Kilder:
- Helsedirektoratet – Nasjonale faglige retningslinjer for muskel- og skjeletthelse
- Norsk Revmatikerforbund – Artrose og overvekt
- Revmatisenteret – Arvelighet og leddplager
- Neogi T. (2013). The epidemiology and impact of pain in osteoarthritis. Osteoarthritis and Cartilage.
- Fysiofondet – Fysisk aktivitet og artrosebehandling