Parkinsons sykdom forbindes ofte med skjelvinger, stivhet og langsomme bevegelser – men for mange utvikler det seg også kognitive utfordringer. Hos noen utvikles dette til det vi kaller Parkinsondemens.
Men hva betyr det egentlig å ha Parkinsondemens? Hvordan skiller det seg fra andre typer demens, og hvilke tegn bør man være oppmerksom på?
Hva er Parkinsondemens?
Parkinsondemens er en form for demens som kan oppstå hos personer som allerede har fått diagnosen Parkinsons sykdom. Den påvirker blant annet hukommelse, oppmerksomhet, språk og evne til å løse problemer (1).
Dette skjer som regel gradvis, og vanligvis minst ett år etter at de motoriske symptomene har begynt (2).
Vanlige symptomer
De vanligste symptomene på Parkinsondemens inkluderer (3):
-
Konsentrasjonsvansker og redusert oppmerksomhet
-
Nedsatt korttidshukommelse
-
Langsom tenkning (bradyfreni)
-
Problemer med planlegging og organisering
-
Språkvansker, som å finne ord eller følge samtaler
-
Visuospatiale vansker – f.eks. å vurdere avstand og bevegelse
-
Synshallusinasjoner – vanlig i senere faser
Ikke alle med Parkinson utvikler demens, men mange opplever mild kognitiv svikt først (4).
Hva skiller Parkinsondemens fra andre demenssykdommer?
Parkinsondemens er nært beslektet med Lewy legeme-demens (LBD). Forskjellen ligger i tidsforløpet:
-
Ved Parkinsondemens kommer de motoriske symptomene først, og de kognitive endringene senere (vanligvis etter ett år eller mer).
-
Ved Lewy body-demens opptrer de kognitive og motoriske symptomene samtidig, eller kognitiv svikt kommer først (5).
Begge skyldes opphopning av Lewy-legemer i hjernen, og behandlingen ligner ofte.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen baseres på:
-
Klinisk vurdering og sykehistorie
-
Kognitive tester (f.eks. MoCA eller MMSE)
-
Utelukkelse av andre årsaker, som depresjon eller vitaminmangel
-
Hjerneavbildning (MR/CT) ved behov (6)
Det er ofte behov for langvarig observasjon før diagnosen kan stilles sikkert.
Behandling og støtte
Det finnes foreløpig ingen kur mot Parkinsondemens, men det finnes tiltak som kan bedre funksjon og livskvalitet:
-
Demensmedisiner (f.eks. kolinesterasehemmere som rivastigmin)
-
Justerte Parkinson-medisiner, særlig ved hallusinasjoner
-
Daglig struktur og forutsigbarhet
-
Støtte for pårørende, f.eks. samtalegrupper og avlastning
-
Tverrfaglig oppfølging, inkludert nevrolog, ergoterapeut og sosionom (7)
Kunnskap, forståelse og tilrettelegging er avgjørende for å leve godt – også med kognitiv svikt.
Parkinsondemens er ikke bare en diagnose – det er en ny måte å leve på.
Med riktig støtte og tilrettelegging kan personer med Parkinsondemens fortsatt oppleve trygghet, nærhet og mening i hverdagen. Akkurat som ved andre demenssykdommer handler det om å se mennesket – og møte hverandre med respekt og varme.
Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.
