Hva er en hjerneinfarkt?
En hjerneinfarkt, også kalt iskemisk slag, er den vanligste typen hjerneslag. Det skjer når en blodåre i hjernen tettes, slik at oksygentilførselen til en del av hjernen stopper. Da begynner hjerneceller å dø i løpet av minutter. I denne artikkelen forklarer vi hva en hjerneinfarkt er, hvilke symptomer du bør kjenne igjen, og hvordan den behandles.
En propp i hjernen
En hjerneinfarkt oppstår når en blodpropp blokkerer blodtilførselen i en av hjernens arterier. Proppen kan dannes i et trangt blodkar i hjernen (trombose) eller føres dit fra et annet sted i kroppen, for eksempel hjertet (emboli) [1].
Når blodet stanser, får ikke hjernevevet oksygen – og cellene begynner å dø.
Vanlige årsaker
De vanligste årsakene til hjerneinfarkt er:
-
Atrieflimmer – uregelmessig hjerterytme som øker risikoen for blodpropp
-
Åreforkalkning (aterosklerose)
-
Høyt blodtrykk
-
Diabetes
-
Røyking
-
Høyt kolesterol
Flere av disse risikofaktorene kan forebygges med livsstilsendringer og medikamenter [2].
Typiske symptomer
Symptomene oppstår ofte brått, og avhenger av hvilken del av hjernen som rammes:
-
Plutselig svakhet eller lammelse i ansikt, arm eller ben – ofte på én side
-
Problemer med å snakke eller forstå språk
-
Synsforstyrrelser
-
Svimmelhet eller balanseproblemer
-
Plutselig kraftig hodepine
Husk huskeregelen PRATE:
-
P: Prater personen tydelig?
-
R: Rør på armene – er den ene svak?
-
A: Ansiktet – henger munnviken?
-
T: Tid – ring 113 umiddelbart
-
E: Enighet – alle minutter teller
Hvordan stilles diagnosen?
Symptomene kan ligne hjerneblødning, og derfor må man gjøre en akutt CT- eller MR-undersøkelse for å fastslå slagtypen [3].
Behandling av hjerneinfarkt
Hvis infarktet skyldes en propp, kan man gi blodproppoppløsende behandling (trombolyse) innen 4,5 timer etter symptomstart. I noen tilfeller brukes også trombektomi, der proppen fjernes mekanisk via et kateter [4].
Andre tiltak inkluderer:
-
Blodfortynnende medisiner
-
Blodtrykks- og kolesterolsenkende behandling
-
Rehabilitering og fysioterapi
Tid er avgjørende – jo raskere behandlingen starter, jo bedre er sjansene for å unngå varig skade.
Forebygging
Hjerneinfarkt kan ofte forebygges gjennom god hjerte- og karhelse:
-
Behandle høyt blodtrykk og atrieflimmer
-
Slutte å røyke
-
Trene regelmessig
-
Spise sunt
-
Kontrollere blodsukker og kolesterol
Hjerneinfarkt og demens
Et hjerneinfarkt kan føre til kognitive problemer, særlig hvis man får flere små infarkter over tid. Dette kan utvikle seg til vaskulær demens, hvor blodtilførselen til hjernen svekkes permanent [5].
Tidlig behandling redder ikke bare liv – men kan også beskytte hukommelse og hjernefunksjon.
Trygghetsalarm for å kunne slå alarm når som helst
Sensorems trygghetsalarm kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveiskommunikasjon. Brukeren kan også slå alarmen manuelt ved å trykke på den fysiske alarmknappen. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSKLOKKE KAN ØKE SIKKERHETEN ETTER STROKE
Kilder
- Sacco, R.L. et al. (2006). «An updated definition of stroke for the 21st century.» Stroke.
- WHO. (2023). «Cardiovascular risk factors.»
- Wardlaw, J.M. et al. (2004). «Diagnosis of stroke subtype with brain imaging.» The Lancet Neurology.
- Goyal, M. et al. (2016). «Endovascular thrombectomy after large-vessel ischaemic stroke.» The Lancet.
- Gorelick, P.B. et al. (2011). «Vascular contributions to cognitive impairment and dementia.» Stroke.