Hva er en hjerneblødning?

2025-05-07

En hjerneblødning, også kalt intracerebral blødning, er en type hjerneslag som oppstår når et blodkar i hjernen sprekker og blod lekker ut i hjernevevet. Tilstanden er livstruende og krever umiddelbar medisinsk behandling. I denne artikkelen forklarer vi hva en hjerneblødning er, hva som forårsaker den, hvordan den gjenkjennes og hvordan den behandles.

Hva skjer ved en hjerneblødning?

Når et blodkar i hjernen brister, strømmer blodet ut og skader det omkringliggende hjernevevet. Blødningen øker også trykket i kraniet, noe som kan forverre skadene [1].

Hjerneblødning er en form for hemoragisk slag, i motsetning til hjerneinfarkt, som skyldes blodpropp. Omtrent 15 % av alle hjerneslag skyldes blødning, men disse er ofte mer alvorlige [2].

Vanlige årsaker til hjerneblødning

Hjerneblødning kan oppstå av flere ulike årsaker:

  • Høyt blodtrykk (den vanligste årsaken)

  • Karsykdommer eller medfødte karforandringer (f.eks. aneurismer, AVM)

  • Blodfortynnende medisiner

  • Hodeskade eller fall

  • Koagulasjonsforstyrrelser eller blødersykdom

I noen tilfeller finner man ingen klar årsak.

Symptomer på hjerneblødning

Symptomene oppstår ofte plutselig og dramatisk, og kan forverres raskt. Vanlige tegn inkluderer:

  • Plutselig, sterk hodepine

  • Bevissthetsforstyrrelser eller bevisstløshet

  • Kvalme og oppkast

  • Lammelser eller nedsatt følelse på én side av kroppen

  • Taleforstyrrelser eller språkproblemer

  • Synsforstyrrelser

  • Kramper

Siden symptomene ofte ligner de ved hjerneinfarkt, er det umulig å skille dem uten bildediagnostikk – derfor må du alltid ringe 113 ved mistanke om slag.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved hjelp av akutt bildediagnostikk, vanligvis en CT av hodet. CT kan raskt vise om det foreligger en blødning og hvor omfattende den er [3].

MR kan også benyttes for mer detaljert informasjon i spesielle tilfeller.

Behandling av hjerneblødning

Behandling av hjerneblødning skiller seg fra behandling av blodpropp. Her brukes ikke blodproppoppløsende medisin, da det kan gjøre skaden verre. I stedet rettes behandlingen mot å:

  • Senkes blodtrykket raskt og trygt

  • Stabilisere pasientens pust og sirkulasjon

  • Overvåke og eventuelt redusere trykket i hjernen

  • Fjerne blødningen kirurgisk, dersom aktuelt

Pasienten legges ofte inn på slagenhet eller intensivavdeling, hvor overvåkningen er tett og behandlingen tilpasses individuelt [4].

Prognose og rehabilitering

Utfallet etter hjerneblødning avhenger av:

  • Blødningens størrelse og plassering

  • Hvor raskt pasienten får behandling

  • Alder og allmenntilstand før slaget

Noen blir helt friske, mens andre får varige funksjonsnedsettelser. Rehabilitering med fysioterapeut, ergoterapeut og logoped er ofte nødvendig [5].

Hjerneblødning og demens

Studier har vist at hjerneblødning kan øke risikoen for kognitiv svikt og vaskulær demens, særlig ved flere småblødninger (mikroblødninger) [6]. Derfor er forebygging – spesielt blodtrykkskontroll – viktig ikke bare for å forhindre slag, men også for å bevare hjernefunksjonen over tid.

Trygghetsalarm for å kunne slå alarm når som helst

Sensorems trygghetsalarm kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveiskommunikasjon. Brukeren kan også slå alarmen manuelt ved å trykke på den fysiske alarmknappen. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSKLOKKE KAN ØKE SIKKERHETEN ETTER STROKE

Kilder
  1. Qureshi, A.I. et al. (2001). «Intracerebral hemorrhage.» The New England Journal of Medicine.
  2. Helsedirektoratet. (2022). «Hjerneslag – nasjonale retningslinjer.»
  3. Wardlaw, J.M. et al. (2004). «Diagnosis of stroke subtype with brain imaging.» The Lancet Neurology.
  4. Steiner, T. et al. (2014). «European Stroke Organisation guidelines for the management of intracerebral hemorrhage.» International Journal of Stroke.
  5. Hemphill, J.C. et al. (2015). «Guidelines for the Management of Spontaneous Intracerebral Hemorrhage.» Stroke.
  6. Cordonnier, C. et al. (2007). «Brain microbleeds and cognitive impairment.» Stroke.