Hva er diabetes?

2025-07-15

Diabetes rammer rundt 240 000 nordmenn med diagnose, og anslagsvis like mange er uoppdaget. Sykdommen gir forhøyet blodsukker og øker risikoen for alvorlige komplikasjoner – blant annet fallulykker på grunn av nerveskader, synsproblemer og blodsukkervingninger.

Hurtigfakta om diabetes

Tabellen nedenfor gir en rask oversikt over diabetes i Norge – fra antall rammede til vanlige symptomer, komplikasjoner og økt fallrisiko.

Område Fakta
Antall rammede i Norge ca. 240 000 med diagnose, anslagsvis like mange uoppdaget [1]
Type 1-diabetes Autoimmun sykdom, krever insulin, ofte debut i ung alder
Type 2-diabetes 85–90 % av tilfellene, knyttet til livsstil og arvelighet [2]
Vanlige symptomer Tørst, tretthet, synsproblemer, langsom sårheling
Vanlige komplikasjoner Hjerte- og karsykdommer, nyreskader, øye- og nerveskader
Økt fallrisiko Skyldes nevropati, retinopati, blodsukkervingninger og muskelsvekkelse [3]

 

Årsaker til diabetes

Det finnes to hovedformer av diabetes: type 1 og type 2. De skiller seg fra hverandre i både oppkomst og behandling, men begge fører til forhøyede blodsukkernivåer som skader kroppen.

Type 1-diabetes

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom der kroppen slutter å produsere insulin helt og holdent. Det betyr at insulin må tilføres utenfra for å overleve.

  • Autoimmun sykdom der immunforsvaret ødelegger kroppens insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen.
  • Insulinproduksjonen opphører helt – kroppen trenger daglige insulininjeksjoner.
  • Ofte debut i barndommen, ungdomsårene eller tidlig voksen alder.
  • Kan komme plutselig, noen ganger med alvorlige symptomer som ketoacidose.
Type 2-diabetes

Type 2-diabetes er langt vanligere enn type 1 og har ofte en kobling til livsstil, selv om arvelighet også spiller en stor rolle.

  • Utgjør 85–90 % av alle diabetestilfeller [2].
  • Kroppen produserer insulin, men cellene reagerer dårlig på hormonet (insulinresistens).
  • Utvikles sakte, ofte over mange år uten tydelige symptomer.
  • Risikofaktorer: overvekt, stillesittende livsstil, arvelighet, usunn kost.
  • Vanligere i høyere alder, men sees stadig hyppigere hos yngre på grunn av livsstilsendringer.

Symptomer ved diabetes

Symptomene varierer mellom individer og kan noen ganger være så milde at de ikke merkes. Det gjør at særlig type 2-diabetes kan forbli uoppdaget over lang tid.

  • Sterk tørst og hyppig urinering
  • Tretthet og utmattelse
  • Vektendringer
  • Synsforstyrrelser
  • Langsom sårheling
  • Tilbakevendende infeksjoner

Diabetes og økt risiko for fall

En mindre kjent, men viktig konsekvens av diabetes er den økte risikoen for fallulykker. Kombinasjonen av nervepåvirkning, synsproblemer og blodsukkervingninger gjør at balansen svekkes.

Hvorfor øker diabetes fallrisikoen?

  • Nerveskader (nevropati): Redusert følelse i føtter og ben gjør det vanskeligere å oppdage ujevnheter eller holde balansen.
  • Synspåvirkning (retinopati): Diabetes kan føre til synssvekkelse, noe som gjør hverdagsnavigering vanskeligere.
  • Svimmelhet ved blodsukkervingninger: Lavt blodsukker (hypoglykemi) kan forårsake svimmelhet, balanseproblemer og i verste fall bevisstløshet.
  • Muskelsvekkelse: Langvarig diabetes øker risikoen for nedsatt muskelstyrke, særlig i bena.

Komplikasjoner på lang sikt

Diabetes kan påvirke hele kroppen og forårsake skader på flere organer. Langvarig høyt blodsukker er den største risikofaktoren for følgesykdommer.

  • Hjerte- og karsykdommer: Risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag er to til fire ganger høyere for diabetikere.
  • Nyresykdom (nefropati): Kan føre til nyresvikt og behov for dialyse.
  • Øyesykdommer: Diabetisk retinopati er en av de vanligste årsakene til blindhet i verden.
  • Nerveskader (nevropati): Gir smerte, nummenhet og økt risiko for sår og amputasjoner.
  • Fotproblemer: Dårlig sirkulasjon og nedsatt følelse øker risikoen for infeksjoner og vanskelig helende sår.

Forebyggende tiltak

Med riktige livsstilsendringer og medisinsk behandling kan både komplikasjoner og fallrisiko reduseres betraktelig.

  • Regelmessig mosjon: Forbedrer insulinfølsomhet, styrker musklene og minsker fallrisikoen.
  • Sunn kost: Mye grønnsaker, fullkorn, fisk, belgfrukter og mindre sukker og raske karbohydrater.
  • Røykeslutt og redusert alkohol: Viktig for hjertet og blodårene.
  • Blodsukkerkontroller: Holder sykdommen under kontroll og minsker risikoen for akutte svingninger.
  • Syn- og fotkontroller: Regelmessige undersøkelser for å oppdage problemer i tide.
  • Fallforebyggende tiltak: Balanse- og styrketrening, gode sko, sklisikring i hjemmet, god belysning.

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL