Forskjellen mellom diabetes type 1 og type 2


Diabetes er en av de vanligste folkesykdommene i Norge og verden. De to vanligste formene er type 1 og type 2. Til sammen rammer de hundretusenvis av nordmenn. Likevel skiller de seg når det gjelder årsaker, symptomer, behandling og hvem som rammes. Å forstå forskjellene er viktig både for dem som lever med diabetes og for pårørende.


Hovedforskjeller

  • Årsak: Type 1 er autoimmun; type 2 skyldes insulinresistens og redusert insulinproduksjon.

  • Alder: Type 1 oppstår ofte i ung alder; type 2 rammer hovedsakelig voksne.

  • Behandling: Type 1 krever alltid insulin; type 2 kan ofte behandles med livsstilsendringer og medisiner.

  • Forløp: Type 1 utvikles raskt; type 2 utvikles langsomt.


Hva er diabetes type 1?

Ved type 1-diabetes angriper kroppens immunsystem de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Insulinproduksjonen stopper helt, noe som gjør at glukose ikke kan tas opp i cellene – blodsukkeret stiger raskt. Sykdommen debuterer ofte i barndom eller ungdom, men kan oppstå i alle aldre (1).

Behandling ved type 1

Fordi kroppen ikke lenger produserer insulin, kreves livslang behandling med insulininjeksjoner eller insulinpumpe. Kontinuerlig blodsukkermåling er også nødvendig for å holde blodsukkeret stabilt (2).

Hva er diabetes type 2?

Type 2-diabetes er den vanligste formen og utvikles gradvis. Kroppen produserer fortsatt insulin, men cellene reagerer dårligere på hormonet – insulinresistens. Etter hvert avtar også insulinproduksjonen. Denne typen er sterkt knyttet til overvekt, stillesittende livsstil og alder, men arv spiller også en rolle (3).

Behandling ved type 2

Behandlingen starter ofte med livsstilsendringer som mer fysisk aktivitet og sunnere kosthold. Ofte trengs også tablettbehandling, og i enkelte tilfeller insulin.

Symptomer – likheter og forskjeller

Begge typene kan gi tretthet, økt tørste, hyppig vannlating og vekttap.

  • Type 1 utvikles raskt, ofte i løpet av noen uker.

  • Type 2 utvikles langsomt og kan pågå i flere år uten å bli oppdaget (4).

Komplikasjoner og fallrisiko

Uten god kontroll kan både type 1 og type 2 føre til komplikasjoner som hjerte- og karsykdom, nerveskader og øyeproblemer. Disse øker også risikoen for fall:

  • Nerveskader i føtter og ben svekker balansen.

  • Synsforstyrrelser gjør det vanskeligere å oppdage hindringer.

  • Lavt blodsukker (hypoglykemi) kan forårsake svimmelhet og svakhet.

Eldre med diabetes er derfor spesielt utsatt (5).

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL

Kilder:
  1. Helsenorge – Diabetes type 1
  2. Helsedirektoratet – Nasjonale retningslinjer for diabetes
  3. WHO – Diabetes Fact Sheet
  4. Diabetesforbundet – Symptomer på diabetes
  5. American Diabetes Association – Complications and Fall Risk