Frontotemporal demens – symptomer, stadier og tidlige tegn
Frontotemporal demens (FTD) rammer frontallappene og tinninglappene i hjernen og gir ofte personlighetsendringer og atferdsproblemer lenge før hukommelsestap oppstår. Sykdommen debuterer hyppigst mellom 45 og 65 år – yngre enn ved de fleste andre demensformer.
Hva er frontotemporal demens?
Frontotemporal demens (FTD) er en gruppe nevrodegenerative sykdommer som primært rammer frontallappene og tinninglappene i hjernen – områdene som styrer personlighet, atferd, empati og språk.
FTD utgjør omtrent 10–15 % av alle demenstilfeller, men er den vanligste formen for demens hos personer under 65 år. Den rammer menn og kvinner omtrent like hyppig [1].
Sykdommen kalles også frontallappdemens og kan deles i tre hovedvarianter:
- Atferdsvarianten – personlighets- og atferdsendringer dominerer
- Semantisk demens – gradvis tap av ordforståelse og gjenkjenning
- Progressiv ikke-flytende afasi – problemer med å produsere tale
Tidlige symptomer på frontotemporal demens
I motsetning til Alzheimers sykdom er de første tegnene på FTD sjelden hukommelsestap. De tidlige symptomene er:
- Personlighetsforandringer – personen oppfører seg annerledes enn tidligere
- Mangel på empati – virker likegyldig overfor andres følelser
- Impulsiv atferd – sier eller gjør ting uten å tenke seg om
- Sosial tilbaketrekning – eller omvendt: upassende sosial atferd
- Tvangspreget atferd – gjentar handlinger eller ord
- Endret spisemønster – spiser for mye, prefererer søt mat
- Språkvansker – problemer med å finne ord eller forstå tale
Disse symptomene mistolkes ofte som depresjon, utbrenthet eller personlighetsforstyrrelse – noe som kan forsinke diagnosen med flere år.
Stadier i frontotemporal demens
Tidlig stadium Personlighets- og atferdsendringer er fremtredende. Hukommelsen er ofte intakt i starten. Personen kan klare seg i hverdagen, men trenger tilsyn ved komplekse oppgaver.
Midtstadium Atferdsproblemene tiltar. Hukommelse og orientering svekkes. Personen trenger hjelp til personlig hygiene og praktiske gjøremål. Økt fallrisiko.
Sent stadium Personen er avhengig av hjelp til alle daglige aktiviteter. Talefunksjonen kan forsvinne helt. Mange er sengeliggende i sykdommens sluttfase.
Sykdomsforløpet varer typisk 6–12 år fra diagnose, men varierer betydelig [2].
Årsaker og arvelighet
Årsaken til FTD er ikke fullt ut forstått, men sykdommen er knyttet til avleiringer av unormale proteiner (tau eller TDP-43) i hjernecellene.
Omtrent 30–40 % av tilfellene har en genetisk komponent – det vil si at sykdommen kan gå i arv. Ved mistanke om arvelig FTD anbefales genetisk veiledning for nærstående [1].
Diagnose og behandling
Diagnose er krevende fordi symptomene ligner psykiatriske lidelser. Det kreves nevropsykologisk testing, hjerneavbildning (MR) og i noen tilfeller genetisk testing.
Behandling retter seg mot symptomene – det finnes ingen sykdomsbremsende medisiner for FTD:
- Antidepressiva kan dempe impulsiv og tvangspreget atferd
- Logopedi for kommunikasjonsvansker
- Tilrettelegging i hjemmet og strukturerte rutiner
- Pårørendestøtte er avgjørende
Mange pårørende velger en GPS-klokke for demente for å kunne følge med på personens bevegelser – særlig viktig når orienteringsevnen svikter og personen går ut alene.
Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelse og automatisk falldetektion og kan være til stor hjelp ved demens
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel særskilt utviklet for personer med demenssjukdom. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygd GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på et kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelse som innebærer at klokken gir fra seg lyd og sier til brukeren at det er tid for å ta medisinen. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.
LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSALARM KAN HJELPE VED DEMENS
Kilder
- Nasjonalforeningen for folkehelsen. Frontotemporal demens. https://www.nasjonalforeningen.no
- Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demens. https://www.helsedirektoratet.no
- Alzheimerforbundet. Frontotemporal demens. https://www.alzheimerforbundet.no
Når bør du oppsøke lege?
Kontakt fastlegen din dersom du merker vedvarende personlighetsendringer, atferdsproblemer eller språkvansker hos en pårørende. Be om henvisning til hukommelsesklinikk eller nevrolog. Ring 113 ved akutte symptomer.
Les mer: Hva er demens? – Alzheimers sykdom – Lewy body-demens – Vaskulær demens – Ulike typer demens