Hva er angina (karkrampe)
Angina oppstår når hjertet får for lite oksygen på grunn av trange kransårer. Vanlige symptomer er brystsmerter, trykk, tung pust og tretthet. Tilstanden kan øke risikoen for fall, spesielt hos eldre, fordi svimmelhet og svakhet kan oppstå ved anstrengelse. Behandling inkluderer medisiner, livsstilsendringer og i noen tilfeller kirurgi.
Hva skjer i kroppen ved angina?
Angina pectoris, ofte kalt karkrampe, er en tilstand som oppstår når hjertemuskelen ikke får nok oksygen. Dette skyldes som regel forsnevringer i hjertets kransårer – blodårene som forsyner hjertet med oksygen og næring. Når blodstrømmen reduseres, oppstår smerter eller trykk i brystet, ofte under fysisk aktivitet eller stress.
Angina er et tegn på hjertesykdom og kan være et tidlig varselsignal om økt risiko for hjerteinfarkt.
Symptomer du bør være oppmerksom på
Symptomene ved angina varierer fra person til person, men vanlige tegn er:
-
Trykkende, klemmende eller brennende følelse i brystet
-
Smerte som stråler ut i armer, nakke, kjeve, rygg eller mage
-
Tung pust ved anstrengelse
-
Kvalme, kaldsvette eller svimmelhet
-
Tretthet eller svakhet
Smerten går som regel over i løpet av noen minutter ved hvile eller etter inntak av nitroglyserin, som utvider blodårene.
Årsaker til angina
Den vanligste årsaken er åreforkalkning (aterosklerose), der fett og kalk bygger seg opp i blodårene og gjør dem trangere. Dette reduserer blodstrømmen til hjertet.
Risikofaktorer inkluderer:
-
Røyking
-
Høyt blodtrykk
-
Høyt kolesterol
-
Overvekt og lite fysisk aktivitet
-
Stress
Risikoen øker med alderen, spesielt hos menn over 45 år og kvinner over 55 år.
Behandling og forebygging
Behandlingen har som mål å lindre symptomer og redusere risikoen for hjerteinfarkt. Ofte kombineres livsstilsendringer med medikamenter.
Vanlige behandlingsmetoder:
-
Nitroglyserin for rask lindring
-
Blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner
-
Blodplatehemmere, som reduserer risikoen for blodpropp
Ved alvorlig angina kan det være nødvendig med utblokking (PCI) eller bypass-operasjon for å bedre blodtilførselen til hjertet.
For å forebygge angina bør man:
-
Slutte å røyke
-
Trene regelmessig
-
Spise sunt
-
Holde vekten og blodtrykket stabilt
-
Redusere stress
Angina og risikoen for fallulykker
Personer med angina kan av og til oppleve svimmelhet, svakhet eller plutselig smerte, særlig ved fysisk anstrengelse. Dette kan øke risikoen for fallulykker, spesielt hos eldre.
Svimmelhet eller tung pust kan føre til at man mister balansen, og et fall kan få alvorlige konsekvenser – spesielt hvis man allerede har nedsatt bevegelighet eller benskjørhet.
For å redusere risikoen for fall bør personer med angina:
-
Unngå raske bevegelser ved symptomer
-
Hvile ved brystsmerter eller svimmelhet
-
Bruke trygghetsalarm eller annen trygghetsløsning ved behov
-
Sørge for et sikkert hjem uten løse tepper og med god belysning
Å ha riktig støtte i hverdagen, for eksempel med en personalarm, kan gi trygghet og sikre rask hjelp dersom et fall skulle skje.
Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL
Kilder:
- Helsenorge.no – Angina pectoris (karkrampe)
- Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) – Angina
- Norsk Hjerteinfarktregister – Årsrapport 2024
