Hva er overlevelsessjansen ved hjerneblødning?

2025-05-26

Å få en hjerneblødning er en av de mest alvorlige medisinske tilstandene man kan oppleve. Det innebærer at et blodkar i hjernen plutselig sprekker, og blod strømmer ut i hjernevevet. Skaden oppstår både på grunn av selve blødningen og det økte trykket som dannes i det trange rommet inne i hodeskallen. Men hva er egentlig sjansene for å overleve – og hva avgjør utfallet?

Hjerneblødning er en type hjerneslag

Hjerneslag er en samlebetegnelse på to hovedtyper hjerneskade: hjerneinfarkt (forårsaket av blodpropp) og hjerneblødning (forårsaket av sprukket blodkar). Hjerneblødning utgjør omtrent 10–15 % av alle slagtilfeller, men har som regel høyere dødelighet enn blodpropp i hjernen. (1)

Å forstå at hjerneblødning er en form for hjerneslag forklarer hvorfor symptomene ofte er like, og hvorfor det haster å få medisinsk hjelp.

Ulike typer hjerneblødning

Det finnes flere typer hjerneblødning, og prognosen varierer mellom dem. De vanligste er:

  • Intracerebral blødning – blødning inne i selve hjernevevet.

  • Subaraknoidalblødning – blødning mellom hjernen og hjernehinnene, ofte på grunn av en sprukket utposning (aneurisme).

Begge typene er alvorlige og kan føre til klassiske slag-symptomer som plutselig lammelse, talevansker eller bevissthetstap.

Statistikk og overlevelse

Overlevelsessjansen avhenger av mange faktorer, men her er noen overordnede tall:

  • Rundt 40–50 % av dem som får en intracerebral blødning dør innen den første måneden. (2)

  • Ved subaraknoidalblødning er dødeligheten cirka 30–40 % innen 30 dager. (3)

  • Bare omtrent 20 % av de som overlever en alvorlig hjerneblødning får full restitusjon. (4)

Rask diagnose og behandling på en slagenhet kan forbedre utfallet betydelig.

Faktorer som påvirker utfallet

Flere forhold påvirker overlevelse og rehabilitering:

  • Blødningens størrelse og plassering – Store blødninger eller blødninger i livsviktige områder i hjernen gir dårligere prognose.

  • Alder – Yngre personer har som regel bedre sjanser.

  • Generell helsetilstand – Høyt blodtrykk, diabetes og andre sykdommer kan forverre situasjonen.

  • Hastighet til behandling – Jo raskere behandlingen starter, desto bedre er sjansen for å overleve.

Veien tilbake – rehabilitering og liv etterpå

For dem som overlever en hjerneblødning, venter ofte en lang periode med rehabilitering. Fysiske, kognitive og psykiske utfordringer er vanlige. Mange lever videre med nedsatt bevegelse, taleevne eller hukommelse. Rehabilitering kan innebære fysioterapi, ergoterapi og psykologisk støtte.

Støtte fra pårørende er også viktig – særlig fordi enkelte pasienter utvikler varige kognitive vansker etter skaden.

Trygghetsalarm for å kunne slå alarm når som helst

Sensorems trygghetsalarm kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveiskommunikasjon. Brukeren kan også slå alarmen manuelt ved å trykke på den fysiske alarmknappen. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSKLOKKE KAN ØKE SIKKERHETEN ETTER STROKE

Kilder
  1. Helsedirektoratet. «Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag», 2017.
  2. Feigin VL et al. «Global and regional burden of stroke and its risk factors.» The Lancet Neurology, 2021.
  3. Connolly ES Jr et al. «Guidelines for the Management of Aneurysmal Subarachnoid Hemorrhage.» Stroke, 2012.
  4. Qureshi AI et al. «Intracerebral hemorrhage.» The Lancet, 2009.