Hva er en saksbehandler i helse- og omsorgstjenesten?
En kommunal saksbehandler vurderer behov og fatter vedtak om helse- og omsorgstjenester. Vurderingen avgjor hvilke tjenester den enkelte far.
En sentral rolle i kommunal omsorg
En saksbehandler i helse- og omsorgstjenesten er en yrkesperson i kommunen som har ansvar for a vurdere behov og fatte vedtak om tjenester til den enkelte.
Dette kan gjelde tjenester som:
- hjemmetjeneste
- sykehjemsplass
- trygghetsalarm via kommunen
- andre stottetiltak i hverdagen
Malet er at den enkelte skal fa den hjelpen som er nodvendig for a leve et sa selvstendig og trygt liv som mulig.
Hva gjor en saksbehandler?
Saksbehandleren har ansvar for hele prosessen rundt en soknnad om tjenester.
Det innebarer a:
- ta imot soknnad
- utrede den enkeltes behov
- gjore en faglig vurdering
- fatte vedtak i henhold til lov
- folge opp tjenestene
Vedtak skal bygge pa pasient- og brukerrettighetsloven og er bindende for kommunens avgjorelser (1).
Hvordan foregår en behovsvurdering?
Prosessen starter vanligvis med at den det gjelder selv, en parorende eller helsepersonell tar kontakt med kommunen.
Saksbehandleren kan deretter gjennomfore en utredning som inkluderer:
- samtale med personen
- hjemmebesok
- vurdering av funksjon og hverdag
- dialog med helse- og omsorgspersonell
Hensikten er a fa et helhetsbilde av situasjonen.
Hva avgjor hvilke tjenester som innvilges?
Vedtak om tjenester baseres pa en helhetlig og samlet helse- og sosialfaglig vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet (1):
- personens behov og funksjonsniva
- bosituasjon
- helse og funksjonsnivå
- mulighet til a klare hverdagen selv
Saksbehandler er bundet av ulike vilkar og retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester (1).
Trygghetsalarm som kommunal tjeneste
I mange kommuner kan trygghetsalarm innvilges som en del av helse- og omsorgstjenestene.
Dette skjer ofte nar:
- personen bor alene
- det er risiko for fall eller akutte situasjoner
- behov for rask kontakt med hjelp er vurdert a foreligge
Tildeling bor skje pa bakgrunn av en konkret og individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov.
Hvem har storst nytte av trygghetsalarm?
For a gjore gode vurderinger er det ogsa viktig a kjenne til hvem som har storst nytte av trygghetsalarm – og hvordan rollen som saksbehandler henger sammen med helsepersonell som tildeler hjelpmidler.
Nar er ikke kommunale tiltak tilstrekkelige?
I noen tilfeller kan behovet endre seg eller ligge utenfor det som innvilges.
Dette kan handle om:
- behov for alarm ogsa utenfor hjemmet
- krav om kortere responstid
- onsker om flere kontaktpersoner
- situasjoner der personen ikke oppfyller kriteriene
I slike tilfeller kan andre losninger vurderes som supplement.
Klageadgang
Dersom kommunen avslår soknnad om tjenester, skal avslaget begrunnes skriftlig. Personen kan klage til kommunen, og saken kan bringes videre til Statsforvalteren.
Trygghetsalarm som supplement til kommunale vedtak
Trygghetsalarm kan innvilges via kommunen, men behovet kan ogsa se annerledes ut enn det kommunale vedtaket dekker. Sensorems trygghetsalarm muliggjor rask larmhanttering og kan aktiveres manuelt eller automatisk med toveiskommunikasjon til forhandsdefinerte kontaktpersoner. Losningen fungerer bade inne og ute og har GPS-posisjonering for a sikre at riktig innsats kan settes inn i tide.
SE HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSALARM FUNGERER I PRAKSIS
Kilder
-
- [1] Helsedirektoratet. Saksbehandlere og helsepersonellet – prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringer-i-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/helsepersonell-og-saksbehandlere

