Hva koster et fall for kommunen?

---

Fallulykker koster samfunnet milliarder hvert år. For kommuner fører hvert fall ofte til økte omsorgskostnader over tid [1].

---

Fallulykker – en stor kostnadsdriver for kommuner

Fallulykker er en av de vanligste årsakene til skader hos eldre og utgjør en betydelig økonomisk belastning for kommuner. I Sverige skjer det over 100 000 fallulykker hvert år som krever behandling [1].

Den totale samfunnskostnaden anslås til:

• over 25 milliarder kroner årlig
• hvor en stor del belaster kommunal omsorg

Dette gjør fall til en av de mest kostbare – og samtidig forebyggbare – utfordringene i velferdssystemet.

Kostnad per fall – konkrete tall

Kostnaden varierer avhengig av alvorlighetsgrad, men estimater viser:

• Et fall med skade: ca. 50 000 – 150 000 kr
• Hoftebrudd: ca. 200 000 – 400 000 kr første året
• Langvarig omsorgsbehov: kan overstige 500 000 kr per person per år

Et alvorlig fall kan dermed raskt koste over en halv million kroner.

Hvor oppstår kostnadene?

Det er lett å fokusere på sykehusbehandling, men for kommuner oppstår de største kostnadene etter selve fallet.

Umiddelbare kostnader

• Akutt hjelp og behandling
• Sykehusinnleggelse
• Rehabilitering

Langsiktige kostnader

• Økt behov for hjemmetjenester (ofte +30–100 %)
• Hjelpemidler og tilpasninger
• Korttidsopphold
• Permanent institusjonsplass

Det er den langsiktige økningen i omsorgsbehov som driver kostnadene.

Fall fører ofte til varig økt omsorgsbehov

Mange eldre kommer ikke tilbake til samme funksjonsnivå etter et fall.

Vanlige konsekvenser:

• Økt behov for tilsyn
• Redusert selvstendighet
• Økt risiko for nye fall

Dette betyr at kostnaden sjelden er engangsbasert, men kan vare i flere år.

Gjentatte fall øker kostnadene kraftig

Personer som faller én gang har betydelig høyere risiko for å falle igjen.

Dette skaper en kostnadsutvikling over tid:

1. Første fall → økt behov
2. Nye fall → ytterligere svekkelse
3. Overgang til mer omfattende omsorg

For kommunen gir dette raskt økende kostnader per innbygger.

Forebygging – en tydelig økonomisk gevinst

Å forebygge fall er som regel langt mer kostnadseffektivt enn å håndtere konsekvensene.

Eksempler:

• Å forhindre ett hoftebrudd (~300 000 kr) kan finansiere tiltak for flere personer
• Færre fall gir direkte reduksjon i både omsorgskostnader og belastning på ansatte

Fallforebygging bør derfor sees som en investering, ikke en kostnad.

Velferdsteknologi som kostnadsverktøy

Velferdsteknologi kan bidra til å redusere både antall fall og konsekvensene av dem.

Ved å jobbe mer proaktivt kan kommuner:

• Oppdage risiko tidligere
• Reagere raskere ved hendelser
• Redusere tiden før hjelp gis

Selv små forbedringer i responstid kan ha stor effekt på både kostnader og resultat.

Reduser fallrisiko og øk tryggheten med automatiske trygghetsalarmer

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på en løsning utviklet for å møte behovene i kommunal omsorg. Alarmen kan automatisk oppdage fall og starte kontakt via en innebygd høyttalertelefon med toveis kommunikasjon, noe som muliggjør rask vurdering av situasjonen. Løsningen er utviklet for enkel implementering i eksisterende tjenester, uten omfattende tekniske tilpasninger. Med innebygd GPS fungerer alarmen både innendørs og utendørs, og gir bedre forutsetninger for å lokalisere brukere og reagere raskt ved hendelser. For virksomheten gir dette også forbedret oversikt og kontroll. Gjennom et sentralt system kan alle enheter administreres og fjernstyres, noe som forenkler drift, oppfølging og skalering på tvers av brukere og tjenester.

 

LÆR HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSALARM KAN ØKE TRYGGHETEN FOR KOMMUNER