Kan antidepressiva forårsake demens?

Ny forskning fra Karolinska Institutet antyder at bruk av visse antidepressiva kan være knyttet til raskere kognitiv svikt hos personer med demens. Funnene, publisert i BMC Medicine [1], er basert på data fra nesten 19 000 pasienter og reiser viktige spørsmål om hvordan depresjon og angst bør behandles hos personer med demens.

Om studien

Studien omfattet 18 740 personer diagnostisert med demens, registrert i Svenske Demensregisteret (SveDem) mellom 2007 og 2018. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom bruk av antidepressiva og endringer i kognitiv funksjon over tid, målt med Mini-Mental State Examination (MMSE), en standard kognitiv test.

Pasientene ble fulgt i opptil syv år. Analysen justerte for flere faktorer, inkludert alder, kjønn, demenstype, medisinsk behandling og alvorlighetsgrad av sykdommen ved studiestart.

Hvilke antidepressiva påvirket mest?

Resultatene viste at pasienter som brukte antidepressiva i gjennomsnitt opplevde raskere kognitiv svikt enn de som ikke brukte slike medisiner.

Spesielt noen legemidler var knyttet til større forverring:

• Escitalopram (en SSRI) var assosiert med den raskeste kognitive nedgangen.

• Citalopram og Sertralin, også SSRI-preparater, viste en tydelig sammenheng med kognitiv svikt.

• Mirtazapin, et antidepressivum med en annen virkningsmekanisme, var forbundet med mindre kognitiv påvirkning.

Dette tyder på at typen antidepressivum spiller en stor rolle for kognitiv utvikling hos personer med demens.

Balanse mellom depresjonsbehandling og kognitiv helse

Behandling av depresjon hos personer med demens er viktig, ettersom ubehandlet depresjon i seg selv kan forverre kognitiv svikt og livskvalitet. Studien fremhever derfor et klinisk dilemma: selv om noen antidepressiva kan ha negative effekter på kognisjonen, er ubehandlet depresjon også svært skadelig.

Forskerne understreker viktigheten av en nøye, individuell vurdering av behandling, hvor fordeler veies opp mot mulige risikoer. I mange tilfeller bør ikke-medikamentelle tiltak som samtaleterapi, fysisk aktivitet og sosialt samvær vurderes som alternativer.

Kliniske implikasjoner

Denne forskningen kan få betydning for hvordan helsevesenet håndterer depresjon hos personer med demens. Det kan føre til:

• Mer nøye valg av antidepressiva.

• Tett overvåkning av kognitiv utvikling hos pasienter som bruker antidepressiva.

• Utvikling av mer individuelt tilpassede behandlingsstrategier som kombinerer medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak.

Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.