Hvorfor får man diabetes?
Diabetes har ulike årsaker avhengig av type. Type 1 skyldes en autoimmun reaksjon som ødelegger de insulinproduserende cellene, mens type 2 hovedsakelig utvikles gjennom en kombinasjon av genetiske faktorer og livsstil, som overvekt, stillesitting og usunt kosthold.
Diabetes – en voksende folkesykdom
Diabetes er i dag en av de mest utbredte folkesykdommene i Norge og i verden. I Norge lever over 250 000 mennesker med diagnosen, og antallet øker hvert år (1). Men hva er det egentlig som gjør at noen får diabetes og andre ikke? Svaret varierer mellom type 1 og type 2, og både gener, immunsystem og livsstil spiller en rolle.
Type 1-diabetes – en autoimmun sykdom
Type 1-diabetes oppstår ofte i barne- eller ungdomsårene, men kan også komme senere i livet. Ved denne typen angriper kroppens eget immunsystem de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Når cellene ødelegges, kan kroppen ikke lenger produsere insulin.
Insulin er avgjørende for å regulere blodsukkeret. Uten insulin stiger blodsukkeret raskt, noe som gir symptomer som tørste, vekttap og tretthet. Den eksakte årsaken til at immunsystemet angriper kroppens egne celler er ikke kjent. Forskere tror det skyldes en kombinasjon av genetisk sårbarhet og ytre faktorer, for eksempel virusinfeksjoner i tidlig alder (2).
Type 2-diabetes – tett knyttet til livsstil
Type 2-diabetes er langt vanligere enn type 1 og står for rundt 85–90 % av alle tilfeller (3). Kroppen produserer fortsatt insulin, men cellene blir gradvis mindre følsomme for hormonet – noe som kalles insulinresistens. Etter hvert kan bukspyttkjertelen også produsere for lite insulin til å holde blodsukkeret stabilt.
De viktigste risikofaktorene for type 2-diabetes er:
-
Overvekt, spesielt magefett – fett rundt magen øker risikoen for insulinresistens.
-
Fysisk inaktivitet – stillesitting reduserer musklenes evne til å bruke glukose.
-
Usunt kosthold – mye sukker, rødt kjøtt og ultraprosessert mat øker risikoen.
-
Alder – risikoen stiger betydelig etter 45 år.
-
Stress og søvnmangel – påvirker hormonsystemet og kan bidra til insulinresistens.
-
Røyking og alkohol – øker risikoen for diabetes og gjør sykdomsforløpet mer alvorlig.
Arv og genetiske faktorer
Arv spiller en rolle i begge typer diabetes, men på forskjellige måter. Ved type 1 er arveligheten mindre tydelig – selv med nær familie som har sykdommen, er risikoen relativt lav. Ved type 2 er arveligheten mye sterkere. Har du en forelder eller et søsken med type 2-diabetes, øker risikoen betydelig, særlig kombinert med overvekt og inaktiv livsstil (4).
Livsstilens avgjørende betydning
Selv om man ikke kan endre sine gener, har livsstilen enorm betydning – spesielt ved type 2-diabetes. Studier viser at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risikoen med opptil 50 % (5). Selv små vektreduksjoner kan gjøre en stor forskjell. Å gå ned 5–10 % av kroppsvekten kan bedre insulinfølsomheten betydelig.
Et balansert kosthold med mye grønnsaker, fullkornsprodukter, belgfrukter og fisk, samt begrenset inntak av sukker og rødt kjøtt, er viktige beskyttende faktorer. Nok søvn og stressmestring er også sentralt, siden langvarig stress påvirker både blodsukker og vekt.
Diabetes og økt risiko for fallulykker
En mindre kjent, men svært viktig konsekvens av diabetes, er økt risiko for fallulykker. Dette skyldes flere faktorer:
-
Nevropati (nerveskader) – langvarig høyt blodsukker kan skade nerver, særlig i føtter og ben, og gi nedsatt følelse og dårligere balanse.
-
Synsproblemer – diabetes kan gi retinopati og andre øyesykdommer som gjør det vanskeligere å oppdage hindringer.
-
Lavt blodsukker (hypoglykemi) – ved insulinbehandling eller enkelte medisiner kan blodsukkeret falle raskt og føre til svimmelhet og svakhet.
-
Muskelsvakhet – langvarig diabetes kan svekke musklene, noe som øker fallrisikoen.
Fallulykker er særlig alvorlige for eldre personer med diabetes, da de ofte gir brudd og lang rekonvalesens. Forebyggende tiltak som balansetrening, regelmessige fot- og synskontroller samt trygghetsalarmer er derfor viktige deler av oppfølgingen.
Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL
Kilder:
- Helsedirektoratet – Diabetes i Norge
- Diabetesforbundet – Type 1-diabetes
- Verdens helseorganisasjon (WHO) – Diabetes fact sheet
- Helsenorge – Arv og diabetes
- Harvard T.H. Chan School of Public Health – Lifestyle and Type 2 Diabetes Prevention
- International Diabetes Federation – Complications of diabetes