KOLS og fallrisiko – hvorfor øker risikoen for å falle?

2026-05-20

KOLS øker risikoen for fall på flere måter samtidig – gjennom oksygenmangel, tretthet, muskelsvakhet og legemiddelbivirkninger. Det gjør hverdagslige situasjoner i hjemmet til en reell fare, særlig i sykdommens alvorligere stadier.

Hvorfor faller personer med KOLS?

Fall hos eldre skyldes sjelden én enkelt årsak. Det er nesten alltid en kombinasjon av faktorer som samvirker – og ved KOLS er mange av disse faktorene aktive samtidig. Jo alvorligere KOLS, desto flere risikofaktorer stapples oppå hverandre og desto høyere blir den samlede fallrisikoen [1].

De viktigste årsakene er oksygenmangel, tretthet, muskelsvakhet og bivirkninger av KOLS-legemidler. Hver av dem gjennomgås nedenfor.

Oksygenmangel og svimmelhet

Ved KOLS tar lungene opp mindre oksygen enn normalt. Det betyr at hjerne og muskler konstant arbeider med et lavere oksygennivå – og ved anstrengelse kan oksygenmetningen synke ytterligere.

Lavt oksygennivå i blodet kan gi:

Svimmelhet og besvimelsestendens, særlig ved oppresing
Forvirring og nedsatt konsentrasjonsevne
Langsommere reaksjonstid

Det er vanlig at personer med alvorlig KOLS opplever svimmelhet når de reiser seg fra en stol eller seng. Den plutselige bevegelsen krever mer oksygen enn kroppen kan levere akkurat da – og resultatet kan bli et fall [2].

Tretthet som påvirker balansen

Trettheten ved KOLS er ikke vanlig tretthet som forsvinner med hvile. Den skyldes at pustemuskler arbeider hardt hele døgnet, at oksygenmetningen er lavere enn normalt og at kroppen konstant er i en lett stressreaksjon.

Denne dype trettheten påvirker direkte evnen til å holde balansen. Musklene reagerer saktere, koordinasjonen svekkes og det tar lengre tid å rette seg opp igjen hvis man mister balansen. Faktorer som normalt korrigeres automatisk – et ujevnt underlag, et trappesteg, en dørstokk – kan være nok til å forårsake et fall [1, 3].

Muskelsvakhet og sarkopeni

KOLS fører ofte til betydelig muskelnedbrytning, en tilstand som kalles sarkopeni. Dette skjer fordi:

Oksygenmangelen gjør at musklene ikke kan arbeide effektivt
Den økte energibruken til pusting etterlater lite energi til annen fysisk aktivitet
Inaktivitet som følge av tungpustethet akselererer muskelnedbrytningen ytterligere

Svake beinmuskler svekker balansen og gjør det vanskeligere å stoppe et påbegynt fall. Forskning viser at muskelsvakhet er en av de sterkeste enkeltfaktorene for fallulykker hos eldre [3].

KOLS-legemidler og fallrisiko

Flere av legemidlene som brukes ved KOLS kan i seg selv øke fallrisikoen:

Kortison – langtidsbruk av kortisontabletter øker risikoen for osteoporose, noe som gjør beinene skjørere og frakturer mer sannsynlig ved fall
Sove- og angstdempende midler – vanlige ved KOLS som følge av tungpustethet-relatert angst, og kjent for å svekke balansen kraftig om natten
Blodtrykksenkende legemidler – kan gi ortostatisk hypotensjon, det vil si et blodtrykksfall ved oppresing som fører til svimmelhet [4]

Den som tar flere av disse legemidlene samtidig har en sammensatt fallrisiko som er vanskelig å forutsi.

Osteoporose – en vanlig komplikasjon til KOLS

Beinskjørhet er så vanlig ved KOLS at forebyggende behandling rutinemessig bør vurderes hos alle i alvorligere stadier. Kombinasjonen av kortisonbehandling, røyking, underernæring og lav fysisk aktivitet bryter ned beinmineralet raskere enn normalt [2].

Det betyr at et fall som hos en frisk person kanskje gir et blåmerke, hos noen med KOLS og osteoporose kan føre til en alvorlig hofte- eller ryggvirvelfraktur. Det er én av grunnene til at fallforebyggende tiltak er særlig viktige ved KOLS.

Frykten for fall skaper en negativ spiral

Mange med KOLS er redde for å falle, og det er en fullt forståelig frykt. Men frykten fører ofte til at man beveger seg mindre – unngår trapper, slutter å gå turer, holder seg innendørs. Det reduserer muskelstyrken og balansen ytterligere, noe som i sin tur faktisk øker fallrisikoen [3].

Å bryte denne spiralen tidlig er viktig. Tilpasset fysisk aktivitet – helst under veiledning av en fysioterapeut – styrker musklene og forbedrer balansen selv hos dem som allerede befinner seg i alvorligere KOLS-stadier.

Praktiske tiltak som reduserer fallrisikoen hjemme

Det finnes flere enkle tiltak som gjør hjemmet tryggere:

Fjern løse matter, ledninger og andre snublerisker
Sørg for tilstrekkelig belysning, særlig i korridorer og bad
Installer håndtak i dusj og ved toalett
Bruk stødig fottøy eller tøfler innendørs – aldri sokker på glatte gulv
Reis deg alltid sakte fra stol eller seng og vent til eventuell svimmelhet har lagt seg
Ha telefon eller alarm alltid tilgjengelig – ikke bare i ett rom [1]

En ergoterapeut kan gjennomføre et hjemmebesøk og identifisere risikoer som er vanskelige å se selv. Dette er en gratis tjeneste som kan bestilles via kommunen eller fastlegen.

Trygghetsalarm med automatisk falldeteksjon for dem som lever med KOLS

KOLS øker risikoen for fall som følge av tretthet, muskelsvakhet og oksygenmangel. Sensorems trygghetsalarm er et hjelpemiddel utformet for nettopp denne situasjonen: det registrerer fall automatisk og ringer opp pårørende via klokkens innebygde høyttaler med toveis kommunikasjon. Alarmen fungerer utendørs og har innebygd GPS-posisjonering.