Når bør trygghetsalarm tildeles? – en veiledning for helsepersonell
Trygghetsalarm bor tildeles ved okt risiko, utrygghet eller redusert evne til a varsle om behov for hjelp. Behovsvurdering og responstid er avgjorende.
En del av kommunens omsorgstjeneste
Trygghetsalarm er et hjelpemiddel som skal gjore det mulig a fa rask kontakt ved en nodsituasjon.
For helsepersonell handler det ikke bare om teknologi, men om a gjore en korrekt behovsvurdering – der hensynet til pasienttrygghet er sentralt.
I Norge er trygghetsalarm en kommunal tjeneste som tildeles etter individuell vurdering. Kommunen er ikke lovpalagt a tilby tjenesten, men de fleste kommuner gjor det. I 2022 mottok over 116 000 personer trygghetsalarm fra kommunen sin (1).
Hva er en trygghetsalarm i denne sammenhengen?
En trygghetsalarm er et personburet hjelpemiddel som gjor det mulig a:
- varsle ved behov
- etablere direkte kontakt
- muliggjore rask innsats
- i visse tilfeller automatisk varsle ved hendelse
Den brukes primaert av hjemmeboende personer som ikke er under kontinuerlig tilsyn.
Nar bor trygghetsalarm tildeles?
Ifolge Helsedirektoratet bor tildeling skje pa bakgrunn av en konkret og individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov (1).
Kommunen vurderer typisk:
- Har personen en sykdom eller tilstand som kan medffore akutt behov for hjelp?
- Er det fare for fall og skade?
- Har personen problemer knyttet til utrygghet eller engstelse?
Tildeling kan vaere bade i et forebyggende henseende og pa grunn av konkret risiko som sviktende syn, svimmelhet eller sykdom (1).
Risikobasert behovsvurdering
Tildeling bor baseres pa en strukturert gjennomgang av:
- fysisk funksjon (balanse, gangfunksjon)
- kognitiv evne
- tidligere hendelser
- sosial situasjon (ensomhet, nettverk)
- boforholdene
Ifolge helsenorge.no ser kommunen saerlig pa om personen bor alene, har en sykdom som kan gi akutte tilstander, eller er engstelig og utrygg i hverdagen (2).
Nar er trygghetsalarm saerlig aktuelt?
Trygghetsalarm er saerlig relevant nar:
- personen har falt tidligere
- det er risiko for lang liggetid etter fall
- personen oppholder seg mye alene
- responstiden fra naerstående er lang
Lang liggetid etter fall er knyttet til okt risiko for komplikasjoner og er en av de vanligste arsakene til at eldre mister selvstendigheten sin.
Kognitiv svikt og evne til a varsle
Ved kognitiv svikt ma det tas saerlig hensyn til personens evne til a bruke hjelpemidlet.
Det innebarer at:
- manuelle alarmer kan vaere utilstrekkelige
- behov for automatiske funksjoner kan foreligge
- stotteinsatser ma tilpasses
Trygghetsalarm med automatisk varsling – for eksempel ved fall eller inaktivitet – kan vaere avgjorende for denne gruppen.
Manuelle og automatiske alarmer
Ved vurdering bor det skilles mellom ulike funksjoner:
- manuelle alarmer krever aktiv handling fra brukeren
- automatiske alarmer kan utloses ved for eksempel fall eller manglende bevegelse
For personer med hoy risiko eller begrenset handlingsevne kan automatiske funksjoner bidra til okt trygghet.
Responstid er avgjorende
Responstid er en sentral faktor i behovsvurderingen.
Det handler om:
- hvor raskt et varsel nar frem til mottaker
- hvor raskt tiltak kan settes inn
- om det finnes backup dersom forste kontakt ikke svarer
Kommunen har plikt til a ha en forsvarlig organisering av responstjenesten nar trygghetsalarm gis som en del av helsehjelpen (1).
Klagemulighet ved avslag
Dersom kommunen avslar soknad om trygghetsalarm, skal avslaget begrunnes skriftlig. Personen kan klage til kommunen, og saken kan bringes videre til Statsforvalteren. Det finnes ogsa pasient- og brukerombud i alle fylker (2).
Begrensninger og supplerende behov
Trygghetsalarm er ikke alltid tilstrekkelig som eneste tiltak.
Det kan vaere behov for:
- tilsyn
- hjemmetjeneste
- andre hjelpemidler
- tilpasninger i boligen
En kommunal saksbehandler kan innvilge trygghetsalarm som en del av helse- og omsorgstjenestene og bidra til a koordinere en helhetlig losning. Det er ogsa viktig a kjenne til hvem som har storst nytte av trygghetsalarm for a sikre at tildeling skjer pa riktig grunnlag.
Tildeling bor derfor skje som en del av en helhetlig tjenestevurdering.
Praktiske hensyn ved valg av losning
Ved valg av trygghetsalarm bor folgende vurderes:
- dekning (innendors/utendors)
- posisjonering (GPS)
- larmkjede og mottaker
- redundans dersom ingen svarer
- brukervennlighet
Disse faktorene pavirker bade funksjon og pasienttrygghet.
Trygghetsalarm som stotte ved tildeling
Sensorems trygghetsalarm er et teknisk hjelpemiddel som muliggjor rask larmhantering. Alarmen kan aktiveres manuelt eller automatisk og ringer opp forhandsdefinerte kontaktpersoner via toveiskommunikasjon. Losningen fungerer bade innendors og utendors og har innebygd GPS-posisjonering, noe som gjor det mulig a lokalisere brukeren og sikre at riktig tiltak settes inn i tide.
SE HVORDAN TRYGGHETSALARM KAN BRUKES SOM HJELPEMIDDEL VED TILDELING
Kilder
-
- [1] Helsedirektoratet. Trygghetsalarm – tildeling og rapportering. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/registrering-av-iplos-data-i-kommunen/rapportering-av-velferdsteknologi/trygghetsalarm
- [2] Helsenorge. Trygghetsalarm – hvem kan fa og hvordan soke. https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/trygghetsalarm/

