Hvem har størst nytte av trygghetsalarm?

---

Trygghetsalarm er saerlig relevant ved oktt fallrisiko, ensomhet og redusert evne til a varsle om behov for hjelp. Riktig utvelgelse er avgjorende for effekten.

---

Utgangspunkt: risiko og mulighet til a fa hjelp

Trygghetsalarm er et hjelpemiddel som skal redusere tiden til hjelp nar noe skjer.

For helsepersonell handler det om a identifisere personer der:

• risikoen for en hendelse er forhoyett
• muligheten til selv a varsle er begrenset

Det er i denne kombinasjonen at nytten av trygghetsalarm er storst. Tildeling bor skje pa bakgrunn av en konkret og individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov – bade i et forebyggende perspektiv og ved konkret risiko (1).

Personer med oktt fallrisiko

En av de vanligste indikasjonene er oktt risiko for fall.

Det gjelder saerlig personer som:

• har nedsatt balanse eller gangfunksjon
• har falt tidligere
• bruker ganghjelpemidler
• har nedsatt muskelstyrke

Trygghetsalarm er en av de vanligste kommunale tjenestene blant hjemmeboende eldre i Norge. I 2022 mottok over 116 000 personer trygghetsalarm fra kommunen sin (1).

Ensomboende personer

Personer som bor alene har okt sarbarhet nar noe skjer.

Det gjelder saerlig nar:

• det mangler daglig tilsyn
• nettverket er begrenset
• responstiden fra naerstående er lang

I disse situasjonene kan trygghetsalarm vaere avgjorende for at hjelp nar fram i tide.

Redusert evne til a varsle

En sentral faktor er personens evne til selv a agere i en akutt situasjon.

Det kan handle om:

• kognitiv svikt
• sykdomstilstander
• nedsatt mobilitet
• forvirring ved hendelse

Ifolge Helsedirektoratet bor trygghetsalarm vurderes nar personen kontakter kommunen pa grunn av utrygghet, frykt for fall, sykdom, sviktende syn eller svimmelhet (1).

I disse tilfellene kan automatiske varslingsf­unksjoner vaere saerlig aktuelle.

Personer med risiko for akutte tilstander

Trygghetsalarm kan ogsa vaere aktuelt ved medisinske tilstander der akutte situasjoner kan oppsta.

Eksempler:

• hjerte- og karsykdom
• nevrologiske sykdommer
• diabetes med risiko for akutte episoder

I disse tilfellene handler nytten om a raskt fa kontakt med hjelp.

Tidligere hendelser

Tidligere hendelser er en sterk indikator.

Det kan handle om:

• fallulykker
• nestenulykker i hjemmet
• situasjoner der personen ikke fikk hjelp i tide

Historikk gir ofte et tydelig signal om fremtidig risiko.

Lang responstid til hjelp

En ofte undervurdert faktor er tiden til innsats.

Trygghetsalarm er saerlig relevant nar:

• personen er mye alene i lopet av dagen
• naerstående ikke bor i naerheten
• tilsyn skjer med lange intervaller

Det sentrale er ikke bare risikoen for en hendelse – men hvor raskt hjelp kan na frem.

Nar nytten er begrenset

Det er ogsa viktig a identifisere situasjoner der trygghetsalarm har begrenset effekt.

Det kan gjelde nar:

• personen ikke kan bruke eller baere alarmen
• behovet snarere er kontinuerlig tilsyn
• andre tiltak er mer relevante

A avstå fra tildeling i disse tilfellene er en del av en korrekt behovsvurdering.

Trygghetsalarm som del av en helhetsvurdering

Trygghetsalarm bor ikke sees som et enkelttiltak.

Det fungerer best i kombinasjon med:

• hjemmetjeneste
• tilsyn
• andre hjelpemidler
• parorendestotte

En kommunal saksbehandler kan innvilge trygghetsalarm som en del av helse- og omsorgstjenestene og bidra til a koordinere en helhetlig losning.

Malet er a skape en losning som fungerer i praksis.

Trygghetsalarm som stotte ved tildeling

Sensorems trygghetsalarm er et teknisk hjelpemiddel som muliggjor rask larmhanttering. Alarmen kan aktiveres manuelt eller automatisk og ringer opp forhandsdefinerte kontaktpersoner via toveiskommunikasjon. Losningen fungerer bade inne og ute og har innebygd GPS-posisjonering, noe som gjor det mulig a lokalisere brukeren og sikre at riktig tiltak settes inn i tide.