I Norge er det to ulike former for offentlig representasjon av voksne som ikke kan ivareta sine egne interesser: ordinært vergemål og vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. Forskjellen er grunnleggende – og avgjørende for personens selvbestemmelsesrett.
To former for støtte
Når en voksen person ikke lenger kan ivareta sin økonomi eller sine rettigheter, kan statsforvalteren opprette et vergemål. I de aller fleste tilfeller er dette en frivillig ordning som ikke begrenser personens rettslige handleevne. Men i noen tilfeller kan domstolen gå lenger – og frata personen deler av denne handleevnen.
Disse to ordningene er svært ulike, og det er viktig å forstå forskjellen.
Ordinært vergemål – frivillig og uten begrensning av handleevnen
Et ordinært vergemål er et frivillig støttetiltak. Personen beholder sin fulle rettslige handleevne – det vil si retten til å inngå avtaler, handle på egne vegne og ta beslutninger.
Vergen handler innenfor et mandat gitt av statsforvalteren, men kan som hovedregel ikke ta avgjørelser mot personens vilje. Personen og vergen handler i fellesskap.
Ordinært vergemål gjelder for det store flertallet av dem som har verge i Norge (1).
Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne – det mest inngripende tiltaket
I noen tilfeller er det ikke nok med et ordinært vergemål. Dersom en persons økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen ikke kan ta hånd om sine interesser, kan domstolen beslutte å frata personen deler av den rettslige handleevnen (1).
Det betyr i praksis at personen:
- mister retten til å inngå visse avtaler
- ikke kan disponere over sin formue på de berørte områdene
- er bundet av vergenes beslutninger uten å samtykke
Reglene er strenge: retten kan ikke frata noen handleevnen dersom skaden kan forebygges på en mindre inngripende måte. Det er kun domstolen – ikke statsforvalteren – som kan beslutte fratakelse av rettslig handleevne (1).
De viktigste forskjellene
| Ordinært vergemål |
Fratakelse av rettslig handleevne |
| Frivillig |
Kan skje mot personens vilje |
| Personen beholder handleevnen |
Personen mister (deler av) handleevnen |
| Statsforvalteren beslutter |
Domstolen beslutter |
| Minst inngripende |
Mest inngripende |
| De fleste vergemål |
Svært få tilfeller |
Fremtidsfullmakt – det private alternativet
Et godt alternativ til begge former for vergemål er fremtidsfullmakt – et privatrettslig dokument der du på forhånd utpeker en person til å handle på dine vegne dersom du mister evnen til å ivareta dine egne interesser. En fremtidsfullmakt gir deg full kontroll over hvem som hjelper deg og hva de kan gjøre, og unngår behovet for offentlig innblanding. Du kan lese mer om fremtidsfullmakt på sivilrett.no.
Ansvar for trygghet i begge tilfeller
Uavhengig av formen for representasjon har vergen et praktisk ansvar for at personens hverdag er trygg – særlig når personen bor alene, har demens eller ikke kan håndtere akutte situasjoner selv. Et privat trygghetsalarm med GPS og automatisk fallalarm er et typisk og naturlig tiltak en verge kan iverksette.
