Vergemål er et frivillig støttetiltak for personer som trenger hjelp til å ivareta sine interesser – i hverdagen, overfor myndigheter eller med økonomi. I Norge reguleres vergemål av vergemålsloven, og oppdraget ivaretas av en oppnevnt verge under tilsyn av statsforvalteren.
Hva er vergemål?
Vergemål er en ordning der en person – kalt verge – utpekes til å hjelpe en annen person med å ivareta sine rettigheter og interesser. Det kan gjelde økonomi, personlige forhold eller begge deler.
Vergemål er i utgangspunktet frivillig. Den som trenger hjelp, skal som hovedregel samtykke til at det opprettes vergemål, til vergemålets innhold og til hvem som skal være verge. Dette ble styrket ytterligere ved endringer i vergemålsloven i 2023 (1).
Vergemål er ikke det samme som å bli fratatt selvbestemmelsesretten. Som hovedregel beholder personen sin rettslige handleevne.
Hvem kan få verge?
En person over 18 år kan få oppnevnt verge dersom vedkommende på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller psykisk utviklingshemning, rusmisbruk, alvorlig spillelidelse eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser (1).
Det er statsforvalteren i det fylket personen bor som oppnevner vergen.
Typiske situasjoner der vergemål er aktuelt:
- demenssjukdom der personen gradvis mister evne til å fatte beslutninger
- alvorlig psykisk lidelse
- kognitiv svikt etter hjerneslag eller ulykke
- funksjonshemning med behov for bistand i hverdagen
Hva gjør en verge?
En verge hjelper personen – kalt «den som har verge» – innenfor det oppdraget som er fastsatt. Oppdraget kan bestå av ett eller flere av følgende:
- Ivareta personens interesser i personlige forhold – kontakt med helsetjenester, kommunale tjenester, bolig og dagligliv
- Forvalte økonomi – betale regninger, håndtere inntekter og utgifter, søke om ytelser
- Representere overfor myndigheter – klagehåndtering, søknader, kommunikasjon med NAV, Statsforvalteren og kommunen
Vergen kan kjøpe tjenester og hjelpemidler på vegne av personen dersom dette er innenfor oppdraget og i personens beste interesse. Et privat trygghetsalarm er et typisk eksempel på en slik anskaffelse.
Hvem kan bli verge?
De fleste verger er nære pårørende – ektefelle, partner, barn, foreldre eller søsken. Dersom det ikke finnes egnede pårørende, kan statsforvalteren oppnevne en fremmedverge, som ofte er advokat eller annen person med erfaring fra vergearbeid.
Vergen må være egnet til oppdraget, og alle verger kontrolleres av statsforvalteren. Statsforvalteren kan frata en verge oppdraget dersom hensynet til personen tilsier det.
Vergemål er ikke det samme som fratakelse av handleevne
Det er viktig å skille mellom ordinært vergemål og det mer inngripende tiltaket fratakelse av rettslig handleevne. Ved ordinært vergemål beholder personen sin handleevne fullt ut – vergen og personen handler i fellesskap. Fratakelse av handleevne er en særlig inngripende handling som bare kan besluttes av domstolen når det er absolutt nødvendig (1).
Trygghet som del av vergeoppdraget
En verge som har ansvar for personlige forhold, har i praksis også et ansvar for å bidra til at hverdagen er trygg – særlig der personen:
- bor alene
- har redusert bevegelighet eller helsetilstand
- ikke kan håndtere akutte situasjoner på egenhånd
- har demens og risikerer å forlate boligen uten å finne tilbake
I slike situasjoner er det vergenes plikt å vurdere tiltak som kan redusere risikoen for ulykker og sikre at hjelp kan nås raskt.
Sensorems trygghetsalarm – et hjelpemiddel vergen kan anskaffe
Å være verge innebærer ansvar for at personen du representerer kan få hjelp når noe skjer – også når du ikke er til stede. Sensorems trygghetsalarm er et teknisk hjelpemiddel som gjør det mulig å varsle raskt i en nødsituasjon. Alarmen kan aktiveres manuelt eller automatisk og ringer opp forhåndsdefinerte kontaktpersoner med toveiskommunikasjon via klokkens innebygde høyttaler. Alarmen fungerer utendørs og har innebygd GPS-posisjonering slik at du kan se personens posisjon i Sensorem-appen.
