En verge har ikke bare ansvar for økonomi og myndighetsrepresentasjon – ansvaret strekker seg også til å sikre at personen du er verge for kan leve trygt i hverdagen. I Norge er dette knyttet til mandatets innhold og til vergenes plikt til å handle i personens beste interesse.
Mer enn økonomi og papirer
Mange tenker på vergeoppdraget som et administrativt ansvar – betalinger, banker og myndighetskontakt. Men for dem som har et mandat som også gjelder personlige forhold, er ansvaret bredere.
Ifølge vergemålsloven kan et vergeoppdrag inkludere å ivareta personens interesser i spørsmål knyttet til:
- helse og omsorgstjenester
- bolig og bosituasjon
- personlig trygghet i hverdagen (1)
Hva betyr «sørge for person» i vergesammenheng?
Når mandatet inkluderer personlige forhold, innebærer det i praksis å:
- sørge for at personen får riktig hjelp fra kommunen og helsetjenesten
- følge opp at insatser faktisk fungerer
- handle dersom noe ikke er på plass
- bidra til at personen ikke settes i risikofylte situasjoner
Dette er parallelt til det som i Sverige kalles «sörja för person» – en aktiv, ikke passiv, plikt.
Vanlige risikosituasjoner vergen bør kjenne til
Mange som har verge befinner seg i situasjoner der risikoen for alvorlige hendelser er høyere enn normalt:
- fallulykker i hjemmet – særlig ved nedsatt bevegelighet eller demens
- akutte helseproblemer der personen ikke kan varsle selv
- ensamhet over lengre perioder uten mulighet til å nå hjelp
- demens og risiko for å forlate boligen
I slike situasjoner er det vergenes ansvar å sørge for at nødvendige tiltak er på plass – ikke å vente på at noe går galt.
Hvem har det juridiske ansvaret?
Norsk rett stiller ikke vergen til direkte erstatningsansvar for enhver ulykke som skjer med vergehaver. Men en verge som er kjent med en risiko og unnlater å handle, kan stilles til ansvar for passivitet. Det rettslige utgangspunktet er at vergen skal handle i personens beste interesse (1).
I praksis betyr dette at vergen bør:
- identifisere kjente risikoer i personens hverdag
- iverksette rimelige og forholdsmessige tiltak
- dokumentere hvilke vurderinger som er gjort
Konkrete tiltak vergen kan iverksette
Noen av de vanligste tiltakene gode verger tar for å sikre personens trygghet:
- Sjekke om kommunen tilbyr trygghetsalarm og søke om dette
- Supplere med et privat trygghetsalarm med GPS og automatisk fallalarm for utendørsbruk
- Sikre at fastlegen er orientert om personens situasjon
- Etablere faste rutiner for tilsyn og kontakt
- Gjennomgå boligen for fall- og sikkerhetsrisikoer
Trygghetsalarm – et tiltak vergen kan anskaffe
Et privat trygghetsalarm fra Sensorem er et teknisk hjelpemiddel som gir personen mulighet til å varsle raskt ved en nødsituasjon. Det kan aktiveres manuelt eller automatisk ved fall og ringer opp forhåndsdefinerte kontaktpersoner med toveiskommunikasjon. Det fungerer utendørs og har innebygd GPS-posisjonering slik at du kan se personens posisjon i Sensorem-appen.
