Hva er polynevropati?
Polynevropati er en sykdom som rammer kroppens nerver, særlig i føtter og ben. Den fører ofte til nummenhet, smerter, muskelsvakhet og balansevansker. Hos eldre er polynevropati relativt vanlig og øker risikoen for fallulykker, spesielt i kombinasjon med andre sykdommer som demens eller hjerneslag.
En sykdom i kroppens perifere nerver
Polynevropati betyr ”sykdom i mange nerver” og rammer de perifere nervene som leder signaler mellom hjernen og kroppen. De lengste nervene er mest utsatt, derfor begynner symptomene nesten alltid i føttene og kan derfra spre seg oppover langs bena. Når nervetrådene skades, fungerer ikke kommunikasjonen mellom hjerne og kropp som den skal.
Ulike former av sykdommen
Polynevropati er egentlig en samlebetegnelse på flere ulike tilstander. Den sensoriske formen rammer følesansen og kan gi nummenhet, stikking eller smerter. Den motoriske formen rammer musklene og kan føre til svakhet og vansker med å gå. Autonom polynevropati rammer nervene som styrer kroppens indre organer, og kan gi symptomer som blodtrykksfall, mageproblemer eller vannlatingsvansker. Hos eldre ser man ofte en blanding av symptomer, men de sensoriske plagene er mest vanlige.
Årsaker
Det finnes mange årsaker til polynevropati. Diabetes er den vanligste, der langvarig høyt blodsukker skader nervene. Vitaminmangel, spesielt B12-mangel, kan også gi polynevropati, og det samme gjelder langvarig høyt alkoholforbruk. Kronisk nyresvikt og enkelte medisiner, som cellegift, kan skade nervene. I noen tilfeller skyldes sykdommen infeksjoner eller autoimmune prosesser. Hos eldre finner man ofte ingen klar årsak, noe som kalles idiopatisk polynevropati.
Symptomer
Polynevropati utvikler seg gradvis, og symptomene begynner nesten alltid i føttene. Mange beskriver nummenhet, prikking eller en følelse av å gå på puter. Smertene kan være brennende eller stikkende og er ofte verst om natten. Etter hvert kan balansen svekkes fordi følesansen i føttene blir dårligere, noe som gjør det vanskeligere å kjenne underlaget. Muskelsvakhet i føtter og ben kan også gjøre det mer utfordrende å reise seg og gå trygt. Ved autonom polynevropati kan symptomene i stedet være svimmelhet, blodtrykksfall, fordøyelsesbesvær eller problemer med urinblæren.
Forekomst
Polynevropati er ikke uvanlig, og forekomsten øker med alderen. I befolkningen generelt har rundt 2–3 prosent sykdommen. Hos personer over 65 år stiger tallet til omtrent 7–8 prosent, og hos de aller eldste, over 80 år, kan så mange som én av fem ha tegn til polynevropati.
Diagnose
Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Legen tester blant annet reflekser, følesans og muskelstyrke. Blodprøver brukes ofte for å kontrollere blodsukker, vitaminstatus og nyrefunksjon. I noen tilfeller gjennomføres nerveledningsmålinger (ENeG/EMG) for å undersøke hvor godt nervene leder signaler.
Behandling
Det finnes ingen kur for polynevropati, men mye kan gjøres for å lindre symptomer og bremse utviklingen. Ved diabetes er god blodsukkerkontroll helt avgjørende. Hvis årsaken er vitaminmangel, kan tilskudd ha stor effekt, og ved alkoholrelatert nevropati er det nødvendig å avstå fra alkohol. Dersom medisiner er årsaken, kan det bli aktuelt å endre behandlingen.
Symptombehandling kan inkludere medisiner som demper nervesmerter. Fysioterapi og balansetrening bidrar til å styrke musklene og gi bedre stabilitet. Regelmessig fotpleie og gode sko er viktige både for å forebygge sår og for å redusere risikoen for fall.
Polynevropati og fallrisiko
En av de største utfordringene med polynevropati er at den øker risikoen for fall. Når følesansen i føttene svekkes, blir det vanskeligere å holde balansen, spesielt på ujevne underlag eller i mørket. Muskelsvakhet gjør det vanskeligere å reise seg og gå stødig, og ved autonom nevropati kan plutselige blodtrykksfall føre til fall. Risikoen blir ekstra høy når polynevropati forekommer sammen med andre aldersrelaterte sykdommer som demens, hjerneslag eller synsnedsettelse.
Å leve med polynevropati
Å leve med polynevropati innebærer ofte at hverdagen må tilpasses. Mange bruker stokk eller rullator for å føle seg tryggere. Regelmessig trening reduserer fallrisikoen og bidrar til å bevare muskelstyrke. Fotpleie og jevnlige kontroller er viktige for å oppdage problemer tidlig. For enkelte kan frykten for å falle føre til at de unngår aktiviteter, noe som igjen kan resultere i både fysisk svekkelse og sosial isolasjon.
Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.
LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL
Kilder:
- Helsedirektoratet – Retningslinjer for diabetesbehandling
- Hanewinckel R et al. – The epidemiology and risk factors of chronic polyneuropathy, Eur J Epidemiol 2016
- England JD et al. – Peripheral neuropathy in elderly, Neurology 2009