Er hallusinasjoner vanlige ved demens?
Hallusinasjoner ved demens innebærer at personen ser, hører eller opplever ting som ikke eksisterer. Det kan være skremmende for både den rammede og pårørende. Hallusinasjoner er vanligst ved Lewy body-demens, men forekommer ved flere demensformer. Riktig tilnærming gjør stor forskjell.
Hva er hallusinasjoner?
Hallusinasjoner er sanseopplevelser uten ytre kilde – personen ser, hører, kjenner, lukter eller smaker noe som faktisk ikke finnes. Opplevelsen er helt virkelig for den rammede.
Ved demens er visuelle hallusinasjoner vanligst. Personen kan se mennesker, dyr eller gjenstander som ingen andre kan se. Auditive hallusinasjoner – stemmer eller lyder – forekommer også, det samme med berøringshallusinasjoner.
Hvor vanlige er hallusinasjoner ved demens?
Lewy body-demens – opptil 80 % av pasientene opplever tidlige og detaljerte synshallusinasjoner. Det er et karakteristisk trekk ved sykdommen [1].
Alzheimers sykdom – hallusinasjoner forekommer hos 10–30 % og oppstår vanligvis i et senere stadium [1].
Vaskulær demens – hallusinasjoner kan forekomme, men er ikke like vanlige som ved Lewy body-demens [2].
Parkinsons sykdom med demens – synshallusinasjoner er vanlige og kan forverres av Parkinsonmedisiner [2].
Hvorfor oppstår hallusinasjoner?
Faktorer som kan utløse eller forverre hallusinasjoner:
- Infeksjoner – urinveisinfeksjoner er en vanlig utløsende faktor hos eldre
- Dehydrering – væskemangel påvirker hjernefunksjonen kraftig
- Legemidler – visse preparater kan forårsake hallusinasjoner
- Sensoriske mangler – nedsatt syn eller hørsel forsterker tendensen
- Søvnmangel – forstyrret REM-søvn er nært knyttet til hallusinasjoner
- Miljøendringer – nye omgivelser eller rutineforstyrrelse kan utløse episoder
Hvordan møter du hallusinasjoner?
- Ikke utfordre – ikke prøv å overbevise personen om at opplevelsen ikke er virkelig
- Bekreft følelsen, ikke innholdet – “Jeg forstår at det føles skummelt” fungerer bedre enn avkreftelse
- Undersøk utløsende faktorer – sjekk om personen har feber, er tørst eller har fått ny medisin
- Skap trygt miljø – forutsigbare rutiner og kjente omgivelser reduserer episodene
- Kontakt lege om hallusinasjonene er hyppige, skremmende eller fører til farlig atferd
OBS: Antipsykotika frarådes ved Lewy body-demens – mange pasienter reagerer alvorlig. Rådfør alltid med lege [2].
Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelse og automatisk fallalarming og kan være til stor hjelp ved demens
Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel særskilt utviklet for personer med demenssykdom. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygd GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på et kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelse som innebærer at klokken gir fra seg lyd og sier til brukeren at det er tid for å ta medisinen. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.
LES OM HVORDAN SENSOREMS TRYGGHETSALARM KAN HJELPE VED DEMENS
Kilder
- [1] Nasjonalforeningen for folkehelsen. Demens – symptomer og behandling. https://www.nasjonalforeningen.no
- [2] Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demens. https://www.helsedirektoratet.no
- [3] Helsenorge. Demens og hallusinasjoner. https://www.helsenorge.no
Les mer: Hva er demens? – Lewy body-demens – Alzheimers sykdom – Vaskulær demens – GPS-klokke ved demens