Hva er hjerneatrofi

Hjerneatrofi betyr at hjernevev krymper eller går tapt. Det skjer når hjerneceller (nevroner) og forbindelsene mellom dem enten dør eller minsker i størrelse. Det er ikke en sykdom i seg selv, men et tegn på at noe påvirker hjernen negativt. En viss atrofi er normalt med økende alder, men når prosessen går raskt, er det ofte snakk om en nevrologisk sykdom – spesielt demens.

Hjernen mister volum og nerveceller

Ved atrofi mister hjernen:

• Nevroner (hjerneceller)

• Synapser (koblinger mellom celler)

• Volum i hjernebarken og dypere strukturer

Dette svekker hjernens evne til å tenke, huske, kommunisere og håndtere følelser.

Årsakene til hjerneatrofi er mange

Vanlige årsaker inkluderer:

• Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer

• Hjerneslag og annen karsykdom

• Multippel sklerose (MS)

• Alkoholrelatert hjerneskade

• Hodeskader

• Infeksjoner i hjernen (f.eks. hiv, encefalitt)

• Naturlig aldring

Demens fører ofte til gradvis hjerneatrofi

Ved demens mister hjernen gradvis vev. Hjerneatrofi er dermed et fysisk uttrykk for den mentale svekkelsen man ser ved slike sykdommer.

Ulike demenstyper gir ulike mønstre

• Alzheimers sykdom: Atrofien starter ofte i hippocampus, som styrer hukommelse.

• Frontotemporal demens: Rammer panne- og tinninglappene, og påvirker atferd, språk og sosial fungering.

• Vaskulær demens: Skyldes små blodpropper og oksygenmangel som gir flekkvis atrofi.

• Lewy-legeme demens: Gir ofte mer diffus atrofi, og påvirker oppmerksomhet, bevegelse og sansning.

Symptomene varierer med hvilke deler av hjernen som skades

Tegn på hjerneatrofi kan være:

• Hukommelsesvansker

• Språkproblemer

• Endret personlighet eller dårlig dømmekraft

• Desorientering

• Konsentrasjonsvansker

• Problemer med balanse og koordinasjon

Hjerneatrofi oppdages med bildeundersøkelser

Man oppdager atrofi oftest med:

• MR (magnetresonans) – gir svært detaljerte bilder

• CT (datatomografi) – brukes ofte ved akutte tilstander

• PET – kan vise endret hjerneaktivitet før synlig atrofi

Ved demensutredning er atrofi i bestemte hjerneområder et viktig funn, men vurderes alltid sammen med andre symptomer og tester.

Utviklingen kan bremses, men ikke reverseres

Hjerneatrofi kan ikke helbredes, men i mange tilfeller kan forløpet bremses – særlig ved tidlig oppdagelse.

Tiltak som kan hjelpe:

• Medisiner (f.eks. kolinesterasehemmere ved Alzheimers)

• God behandling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker

• Regelmessig fysisk aktivitet

• Kognitiv og sosial stimulans

• Hjernesunn kost og begrenset alkoholbruk

• Røykeslutt

Jo tidligere man setter inn tiltak, desto bedre er mulighetene for å bevare funksjon og livskvalitet.

Sensorems trygghetsalarm har GPS-posisjonering, medisinpåminnelser og automatisk fallalarm

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer med demens. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen. Pårørende blir automatisk oppringt av trygghetsalarmen (toveis kommunikasjon) dersom brukeren forlater et forhåndsbestemt geografisk område. Trygghetsalarmen har også medisinpåminnelser, som betyr at klokken avgir en lyd og forteller brukeren at det er på tide å ta medisinene sine. Trygghetsalarmen kan også varsle automatisk ved fall med den innebygde fallsensoren.