Hvilke er de vanligste sykdommene når man blir eldre?

2025-07-08

De vanligste sykdommene blant eldre i Norge er hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, kols, kreft, demens og artrose. Alle rammer en langt høyere andel av befolkningen etter fylte 65 år, og mange eldre lever med flere av dem samtidig.

Sykdommer som øker med alderen

Når vi blir eldre, øker risikoen for ulike kroniske sykdommer – både fysiske og kognitive. Nedenfor går vi gjennom de vanligste folkesykdommene blant eldre i Norge og viser hvor utbredt de er.

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken blant eldre i Norge. I 2024 var om lag 512 500 personer i alderen 0–74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom – tilsvarende 10 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen [1]. Blant de vanligste tilstandene er hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Sykdommene skyldes ofte åreforkalkning, høyt blodtrykk eller forhøyede blodfettverdier. Livsstilsfaktorer som røyking, inaktivitet og usunt kosthold spiller en stor rolle. Regelmessig kontroll av blodtrykk og kolesterol kan redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.

Type 2-diabetes

Risikoen for type 2-diabetes øker kraftig med alderen. Ifølge FHIs folkehelserapport øker forekomsten til en topp omkring 80 år – i 2020 brukte rundt 11,2 prosent av befolkningen over 80 år blodsukkersenkende legemidler [2]. Totalt lever om lag 240 000 nordmenn med diagnosen, og anslagsvis like mange er uoppdaget. Diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdom, nyresvikt, synsproblemer og nerveskader. Med riktig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og tidlig medisinsk behandling kan komplikasjoner forebygges eller utsettes.

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)

KOLS er en progressiv lungesykdom som svekker lungefunksjonen over tid. Data fra HUNT og Tromsøundersøkelsen viser at om lag 6–7 prosent av befolkningen over 40 år har kols [3]. Forekomsten øker med alderen, og med stadig flere eldre vil antallet med kols holde seg høyt i årene fremover – til tross for at nedgang i røyking har bidratt til færre nye tilfeller. I 2025 var det estimert ca. 286 000 nordmenn som lever med kols [4]. Den vanligste årsaken er røyking. Selv om kols ikke kan kureres, finnes behandlinger og rehabilitering som kan bremse sykdomsutviklingen og gi bedre livskvalitet.

Kreft

Risikoen for kreft øker med alderen, og median alder ved kreftdiagnose i Norge er høy – for eksempel er median alder ved tarmkreftdiagnose 74 år for tykktarmskreft [5]. I 2025 ble det for første gang registrert over 40 000 nye krefttilfeller i Norge på ett år, og mer enn 350 000 nordmenn har kreft i sin sykdomshistorikk [6]. Innen fylte 80 år vil 45 prosent av norske menn og 38 prosent av norske kvinner ha fått en kreftdiagnose. De vanligste formene blant menn er prostatakreft, lungekreft og tarmkreft; blant kvinner brystkreft, tarmkreft og lungekreft. Screeningprogrammer som mammografi og tarmkreftscreening har vist seg effektive for tidlig oppdagelse.

Demenssykdommer

Demens er en raskt voksende folkesykdom i Norge. Ifølge HUNT4-undersøkelsen var det rundt 101 000 personer med demens i Norge i 2020 [7]. Andelen øker kraftig med alderen: fra 0,7 prosent i aldersgruppen 65–69 år til 48 prosent blant personer 90 år og eldre. Totalt har 8 prosent av nordmenn over 59 år demens. Alzheimers sykdom er den vanligste formen, etterfulgt av vaskulær demens. Selv om demens ikke kan helbredes, kan medisiner og støtteordninger lindre symptomer og bedre livskvaliteten.

Artrose og andre leddsykdommer

Artrose er den vanligste leddsykdommen blant eldre i Norge. Forekomsten øker markant etter 65 år, og sykdommen er en av de hyppigste årsakene til funksjonshemming blant eldre [8]. Artrose innebærer at brusken i leddene brytes ned, noe som fører til smerte, stivhet og nedsatt bevegelighet – oftest i hofter, knær og hender. Overvekt og arvelighet øker risikoen. Fysisk aktivitet, fysioterapi og smertelindrende medisiner er viktige behandlingstiltak, og i alvorlige tilfeller kan leddproteser være nødvendig.

Trygghetsalarm med automatisk fallalarm kan øke sikkerheten for personer med økt risiko for å falle

Sensorems trygghetsalarm er et eksempel på et teknisk hjelpemiddel spesielt utviklet for personer som har økt risiko for å falle. Trygghetsalarmen kan automatisk slå alarm ved fall og deretter ringe pårørende ved hjelp av klokkens innebygde høyttalertelefon med toveis kommunikasjon. Trygghetsalarmen fungerer utendørs og har innebygget GPS-posisjonering slik at pårørende kan se brukerens posisjon på kart i Sensorem-appen.

 

 

 

LES OM HVORDAN TRYGGHETSSALARMEN KAN ALARMERE AUTOMATISK VED ET FALL

Kilder